Hva skal du lese i sommer?

lese i sola, fint det

Ei bok på stranda, fins det noe bedre? Bare du og den og kanskje noe kaldt i glasset. Eller du og et par gode folk og kanskje noe kaldt i glasset. Langt borte eller like ved. Det er varmt og døsent. Det er godt med tid Og når du leser kan du nesten kjenne setningene i pannen. Ikke sant? Du tenker de lange tankene og du tar de korte valga. Bli her. Lese litt til. I for eksempel Er vi venner igjen? av Pål Angelskår. Sola skinner i den også. Innimelom.

Jeg tar finskjortene ut av kofferten og henger dem i skapet. Finner fram en kortermet en med blå og hvite striper. Katrine tar på seg den gule sommerkjolen hun vet jeg er glad i. Vi ordner oss sammen som vi pleier. Jeg trimmer skjegget og klipper de lengste nesehåene. Hun sminker seg på nytt og tar på seg parfymen hun kjøpte på flyplassen. Vi røyker hver vår sigarett under vinduet på badet, drikker lunken rosévin rett fra toalettglassene. Det er godt. Hun blunker til meg i speilet mens hun pusser tennene sine. Jeg tar en dose ventolin for å tekkes luftveiene. Det er varmluften som gjør det, får meg til å gispe etter bare noen trekk. Ute er det lørdag og folk i gatene.
(fra «Hvis du måtte velge»)

Jeg elsker smilet hennes når det kommer sakte, som nå. Munnen som folder seg ut over ansiktet, som kronbladene til en blomst i vårsola. Øynene hennes som smalner og nesten blir borte under de store, mørke brynene. Det er når hun smiler sånn at jeg vet at jeg kommer til å klare det. At jeg må.
(mer fra «Hvis du måtte velge»)

En kveld utpå sensommeren satte mamma og pappa seg i bilen og kjørte ut av oppkjørselen vår i Skogryggveien. De skulle kjøre helt til Bologna i Italia for å hente søsteren min hjem fra en språkskole der nede. Mamma hadde lagt igjen mat for en uke og tusen kroner i hundrelapper. Jeg kan fortsatt huske den nesten euforiske frihetsfølelsen i magen, da bilen svingte til venstre nede ved postkassene. Knirkingen i de nederste trappetrinnene som plutselig ble hørbar, stua som kjentes unormalt stor og fikk en helt ny akustikk. Det var så mye jeg hadde lyst til å gjøre at jeg ble helt viljeløs, bare tuslet rundt fra rom til rom som om jeg oppdaget dem for første gang. Det var først da de ringte fra fergen at jeg tente meg en sigg og bladde litt i de forbudte sidene i den røde boka til Knut Faldbakken.
(fra «Du trenger ikke ta av deg skoene»)

Den sommeren jeg ble kjent med Jimmy var en av de beste. Vi badet i Båntjern nesten hver kveld, og bygde en hytte på platået bak fossen. I bare shortsen klatret vi nedover fjellsiden, satte oss på hylla rett under fossefallet og delte en røyk. Det var den sommeren jeg begynte å like det.
(mer fra «Du trenger ikke ta av det skoene»)

Slik ble vi sittende, vi satt og pulte nesten helt uten å bevege oss, mens vi smilte til forbipasserende gamle damer og menn som var ute for å vanne blomster på gravene til sine kjære. Da hun kjente at jeg ikke klarte å holde meg lenger, snudde hun seg mot meg og kyssa meg. To munner med sola i øynene. Etterpå reiste hun seg sakte opp og ble stående foran meg og speide utover de grønne plenene, mens den hvite kjolen falt på plass rundt henne.
– Har vi noe mer å røyke på, spurte hun.
(Fra «– Er vi venner igjen, da?»)

– Hei far, sa pappa og trykket ham i hånda.
Farfar nikket og tok seg til hatten med den ledige hånda.
– Hei farfar, sa jeg, og ga ham en klem. Da lo han så du kunne kjenne at kroppen hans ristet, før han liksom dyttet meg fra seg for å ta en ordentlig kikk.
– Ja da, jeg vet det, jeg blir bare større og større.
– Visst gjør du det, sa han, og ristet på hodet, som om det var helt utrolig, det hele. Jeg fylte to og tjue den sommeren, men man slutter aldri å være noens barnebarn.
(fra «Han er ikke sånn når ikke du er her»)

Relaterte artikler