Hva er det med Roger Federer?

Roger spiller som forfatteren skriver At David Foster Wallace var en beundrer av Roger Federer er, etter essayet «Federer as Religious Experience», ingen hemmelighet (essayet begynner forresten sånn: Almost anyone who loves tennis and follows the men’s tour on television has, over the last few years, had what might be termed Federer Moments. These are times, as you watch the young Swiss play, when the jaw drops and eyes protrude and sounds are made that bring spouses in from other rooms to see if you’re O.K.). Siste helg var det gode, gamle William Trevors tur til å trekke fram tennisstjerna, i et intervju med the Guardian sa han (om skriving):  «For meg er skrivinga et stort mysterium. Hvis jeg ikke opplevde det sånn så hadde det ikke vært bryet verdt. Ikke bare har jeg ingen anelse om hvordan det jeg skriver på skal slutte, jeg vet ikke engang hva de to neste setningene skal si. Det er ikke noe å analysere i det. Hvis en stor tennisspiller som Roger Federer skulle prøve å forstå hvorfor han er så god, så blir han bare dårligere. Noe skjedde med  ham for tolv måneder siden, han mista spillet sitt, men så kom han tilbake. Ingen kommentator har foreslått eller kommer til å foreslå at Federer vet hvorfor.» Et mysterium, altså. Et livslangt mysterium. Skitt.

Relaterte artikler