Hva blir du, hva ble du, hva skulle du bli?

audun2

«Du må ikke finne på å bli kunsthistoriker,» hadde moren sagt. «Da blir du bare fattig og snill og uten virkning på noen. Ingen hører på lærde mennesker i Norge.» Han måtte i det hele tatt avstå fra alle humanistiske fag. Humanisme forsto man ikke bæret av i vårt samfunn, mente moren. Han kunne heller ikke studere psykologi, for da ville han bli en dum svindler. De andre samfunnsfagene måtte han også droppe. De ville i beste fall gjøre ham til en intelligent svindler, i verste fall til statsråd. Og så måtte han ikke studere økonomi, for da ville han bli gal eller grisk eller begge deler, sånn som Hegnar. «Så hva i all verden skal jeg bli?» spurte han en gang. «Botaniker,» hadde moren svart.

Sitatet skriver seg fra åpningssidene i Audun Mortensens helt nye roman Samleren. En effektiv gjennomgang av hva man bør ikke bør gjøre ut av seg i verden av i dag. Det er lett å tenke seg at de fleste blant oss har hatt mer eller mindre seriøse planer en gang om å bli noe vi ikke ble, eller allikevel skal bli. Gjelder dette også for deg, Audun? Fantes det en gang et annet liv du ikke lever, en annen vei du ikke går? Eller er du iferd med å bli nøyaktig det du tenkte du skulle bli hele veien?

AM: Nei, det finnes ikke en sånn gang å fortelle om, tror jeg. Men det er lite sannsynlig at jeg er i ferd med å bli nøyaktig det jeg tenkte at jeg skulle bli. Tenker heller ikke på «en annen vei», som jeg ikke tok. Vet ikke hva det skulle vært. Men kanskje jeg er blant dem som er barn av sin tid mer enn av sine foreldre, og sånn sett kan man sikkert skape seg et bilde av hva man har valgt bort. Biografisk anekdote: En lærer på småskolestrinnet skal ha sagt at jeg kom til å bli forfatter under en konferansetime eller noe sånt – etter å ha spurt foreldrene mine om de hadde skrevet en norsk stil for meg – og må kanskje stilles til ansvar for pygmalioneffekten.

Relaterte artikler