Her kommer kvarten (og: farvel Sverige)

Så er det kvartfinaler. I kveld og tre kvelder framover skal først Tyskland - Portugal, siden Tyrkia - Kroatia, Italia - Spania og Russland - Nederland, slåss om fire semifinalebilletter. Og alle tipper vi. Alle tenker vi på det. Alle lurer vi. Hvem har du? Hvem tror du? Kjetil Rekdal valgte seg, om jeg husker rett, Tyskland, Italia, Tyrkia og Nederland. Hva med oss? Og hvor lei oss er vi for at Sverige ikke har semi-sjanser etter fadesen mot Russland? Vi har med vilje skånet panelmedlem Jens M. Johansson for spørsmålet. Jens trenger ro nå, folkens. Også Harriet 'Henke' Karoliussen har vi slått ring om. Og lar i stedet panelmedlem Karl Ove Knausgård, for tiden utsendt til Nederland (Flamme tar ingen - eller alle om du vil - sjanser), oppsummere Sverige-kampen (det han så av den) og tenke litt framover. I tillegg lar vi Kjartan Fløgstad, et svært velkomment ad-hoc medlem av EM-panelet, teorisere ennå litt omkring den politiske matriksen som er internasjonale fotballmesterskap. Karl Ove Knausgård (forfatter som ikke helt uten glede vinker farvel til Sverige) — Jeg fikk med meg første omgang i går, nok til å se at det gikk som jeg trodde (og håpet) - Russlands fantastiske fart, teknikk og mot rundspilte Sveriges fornuft. «Å nei, nå kommer de galningene igjen!» ropte min kone, som er svensk, når en ny angrepsbølge rullet innover det stakkars svenske forsvaret. Deres midtbane, med to defensive spillere på midten, som de begynte å spille med etter å ha blitt rundspilt og ydmyket av Tyskland i VM, som til fulle utnyttet rommet foran det svenske forsvaret, og som fungerte så godt mot Spania, var en stor taktisk misdisposisjon mot Russland, fordi de aldri klarte å etablere noe eget spill, aldri klarte å roe ned kampen nok til å styre den, og til å utnytte Russlands svakheter, som er forsvarsspillet, men ble halsende imellom, i et evig defensivt løp, og de gangene de forsøkte å etablere et eget spill, var de så lettleste at ballen ble snappet og kontringen satt i gang så fort at de må ha svimlet utpå der. Gang på gang så jeg en russer med tre svensker rundt seg ikke spille ballen, men derimot utfordre og forsøke å drible seg gjennom og rundt, noe de ofte klarte, og dét, må man ha i tankene, mot et av de best defensivt organiserte lagene i Europa. Når alt dette er sagt, ikke uten skadefryd, må jeg innrømme, fordi avisene og opinionen i Sverige regnet Russland som a piece of cake, og allerede så for seg hvordan Sverige skulle nøytralisere Nederland i kvarten og få revansj mot Spania i semien, kommer nok Nerdeland (alt er orange her i Amsterdam)til å slå ut Russland i kvarten, slik at vi dermed, hvis Spania nå gjør jobben mot Italia, hvilket jeg tror, står med Nederland-Spania i semien, som da vel blir en såkalt «moralsk finale»? Kjartan Fløgstad (forfatter som hilser kvartfinalene velkommen med ny, revolusjonær litteratur- og fotballteori) — Er det ein samanheng mellom EU og EM? Altså at EM i fotball disponerer for Nei til EU? Eller omvendt? Eg tenker sjølvsagt på Danmark i -92, og på Irland i -08. Spørsmålet er: Ville Irland vunne, om dei hadde deltatt, fordi dei sa Nei?. Eller fører EM i fotball til Nei til EU (sine grunnlovstraktatar)? Og kva med VM og det franske og nederlandske Nei? Vi veit jo at mellom 1994 og 1998 kunne Egil Drillo Olsen innført sosialismen i Norge, ved dekret, utan innvendingar. Og: lever delar av gamle Sovjet lever vidare i det nye russiske angrepsspelet? Fram for litterært system i galskapen og fotballgalskap i systemdiktinga!

Relaterte artikler