Har du noen kroner?

tore s moenJeg kjente visst Tore Syvert Moen, jeg bare visste ikke hva han het, eller hvem han var – og nå er han død og bisatt. Men han var en del av gatebildet da jeg som student forserte de fortsatt forlokkende kvartalene på Nygårdshøyden i Bergen. Jeg gikk ofte på ham utenfor Universitetsbiblioteket, eller i snarveien gjennom botanisk hage, eller på plassen utenfor Sydnes. Han ba om noen kroner hver gang, og noen ganger fikk ham, noen ganger fikk han også uten å spørre. Jeg tenkte på ham den gang, og da jeg leste en nekrolog i Bergens Tidende oppdaget jeg at jeg tenker på ham fortsatt, som Filurkatten fra Alice i Eventyrland. På grunn av det kanskje permanente smilet. Og kanskje fordi katten sier ting som: «The proper order of things is often a mystery to me.» Og kanskje fordi han, når Alice påpeker, som jeg også kunne gjort (men aldri gjorde), at han ser ganske lurvete ut, ustelt, bustete, med oppkast på frakken: «You've gone quite mangy, cat ... but your grin's a comfort», svarer sånn: «And you've picked up a bit of an attitude, still curious and willing to learn, I hope.» Som minner meg på at vi må passe på hverandre, ikke dømme, i alle fall ikke forhåndsdømme, og være nysgjerrig, være gode studenter, alltid klar for å lære noe nytt. Men her gjetter jeg. Jeg aner ikke hva slags katt Tore ville vært. Men jeg husker at han var et menneske som ofte fikk forbi meg og ba om hjelp. Og at jeg noen ganger, men alt for sjelden, hjalp litt. Hvil i fred, Tore.

Relaterte artikler