Håpløst forelska-dagen


Åkei, vi har en god og en dårlig nyhet. Den dårlige først: du er fortsatt håpløst forelska i … vi trenger ikke si hvem, det vet du godt selv. Og vi vet det. Det har ikke gått over. Det ser heller ikke ut til å gå over. Bare innrøm det, baby, som Raga Rockers en gang brølte. Og så den gode: I dag er Den internasjonale håpløst forelska-dagen. Det visste du kanskje ikke? Og håpløst forelska dagen er dagen da du sier fra, gir beskjed, til han eller hun det gjelder, at det er som det er, at det fortsatt er like håpløst som det er. Så blir vi ferdig med det. Så river vi av plasteret. Så blir vi endelig avvist, eller Gud forby: sammen, og livet kan fortsette uten denne evige pinen. Nok er nok. I dag.

Etterpå, når det verste har skjedd og det beste er i vente, kan du spille litt Griffin House, for eksempel (men ikke «The guy who says goodbye to you is out of his mind», skip den), og kanskje lese en bok, kanskje ei Flammebok, kanskje Morten Langelands Den egentlige kommunen, hvor det blant annet heter …

Jeg er et vandrende tre om dagen. Hva hjelper det å gå når skrittene slår rot. Bladene renner nedover bakken, bekken renner nedover seg selv. Innsikter levres, slik utsiktsposter lukker seg, om seg selv. Når skrittene slår røtter, hva hjelper det å gå?

Og vite at vi har revet opp det treet nå, med rota. Eller kanskje Kjersti Wøien Hålands Panikk!, hvor det blant annet heter …

eg har døypt om hjartet
til kjøttklokka
fjern all
romanse
hjartet banker ikkje
for nokon
det tel ned

Og vite at vi ikke er alene om ha et hjerte som utelukkende slår konkrete slag. Ingenting overskridende her. Ingenting magisk. Bare blod gjennom ei pumpe. God håløst forelska-dag - og lykke til!

Relaterte artikler