GUSTAF griper mikken

Det heter seg at man ikke skal svare på anmeldelser. Hvilket lyst hode fant på denne regelen, og hvor mange pensjonspoeng hadde vedkommende opparbeidet seg i VGs Rampelys-redaksjon? Trykksaken GUSTAF ble «anmeldt» her på sida for en knapp uke siden. GUSTAF er et anagram for FAT GUS, og nå har feiten sendt oss følgende informative e-post (vi satte inn store forbokstaver for leselighetens skyld): Jeg kan forsøke å svare på spørsmålene dine. 1. «… øyensynlig påkostet i både design og trykk (rik onkel? flaskepant? – vi kan i hvert fall ikke se at Kulturrådet er takket noe sted)» – Print finansieres så langt av Statens lånekasse for utdanning. Ingen bidragsytere honoreres. 2. «stive fakturaer fra fysioterapeuten?» (hehe) Nei. 3. «Så hva er poenget med at dette bladet kommer ut i Oslo, og ikke f.eks. Brooklyn?» Hvis bladet hadde kommet ut i f.eks. Brooklyn, ville det ikke vært mulig å få kjøpt i Norge. Få mennesker i Brooklyn behersker de skandinaviske språkene. Tilleggsnote: Jeg er stor tilhenger av oversettelse og synes det er viktig; Sam Pinks skuespill er allerede oversatt og vil framføres på Sound of Mu i forbindelse med lanseringen av neste nummer (24. april). Intensjonen har vært å skulle «slå an tonen» med de to første numrene, hvor majoriteten av tekstbidragene er skrevet av amerikanske skribenter som har mange litterære berøringspunkter. Deretter vil magasinet i stor grad dedikeres til publisering av uetablerte skribenter fra Norge, Sverige og Danmark. Intervjuer med bidragsyterne vil publiseres på en egen nettside som lanseres i forbindelse med neste nummer.

Relaterte artikler