F°
Garderobeobservasjoner
Noen som husker ungdomsskolens gymgarderober? Mørke, illeluktende, klaustrofobiske, plassert i dypet av skolebygningens buk, med kalde gulvfliser, skrekkfilmaktig akustikk og hauger av gjenglemte Adidas-shorts i krokene. Ved voksenlivets treningssentre er standarden noe høyere: muzak over høyttalerne, duftlys i dusjen, rikelig med lys og luft. Men andelen irritasjonsmomenter er konstant. Ved vårt lokale senter – Elixia Ringnes (høres ut som et lettøl-merke, btw) – har en del besøkende fått for vane å anrette seg foran speilet og føne kroppen tørr, centimeter for centimeter, fra fot til isse. Det sier seg selv at denne prosessen tar tid. Det er de samme menneskene, mistenker vi, som liker å sprade inn i spa-avdelingen – som ifølge alle skilter og anvisninger er en unisex-avdeling – uten badetøy. Så langt har vi ikke registrert en tilsvarende trafikk av ekshibisjonister fra jentegarderoben.
Dette er likevel detaljer sammenlignet med garderobepraten. Over benkeradene diskuteres dophandel, strafferabatter og besøkstidene ved Ullersmo ubesværet, som om vi befant oss i Gotham City ca. halvveis ut i The Dark Knight. Skyldes dette at vi besøker senteret på formiddagstid? Bør vi begynne å trene om kvelden i stedet, sammen med voksenanorektikere og førtiårige mødre på sitt første pole-fitness-kurs? For øvrig trodde vi at noe av det morsomme ved å være kriminell, var å befinne seg i en «underverden», et parallelt univers med egne kneiper (gjerne situert i havneområdet), egne treningssentre (sånne med store dunker proteinpulver i vinduet) og egen lingo (parkett = god hasj). Kanskje på tide å sende et Bat-signal?