Fugledilla

Franzen hos Oprah

Audun Mortensen har fattet interesse for grenseoppgangen mellom ornitologi og litteraturvitenskap. Vi gir ham ordet:

Mer enn 140.000 solgte i Norge. «Fuglenes sang bebuder vårens ankomst», åpner bestselgeren Fuglesang. Mens kikke- og lyttehåndboka monopoliserte vårens kaffebord, bebuder straks en romanflokk bokhøstens ankomst: Liten fugl (Lars Ramslie), Fugletribunalet (Agnes Ravatn) og Songfuglen (Jan Roar Leikvoll). Markedskoordinert Hitchcock-(kom)plott?

På samme tidspunkt i fjor: Tiden Forlag åpner sitt romanfuglebur; Ildfuglen (Hedda H. Robertsen), Fuglehotellet (Tiger Garté) og Hauk og due (Henrik Langeland). Kykelipi! som Jan Erik Vold ville sagt.

«Du blir like nervøs for familiens framtid som du blir for fuglen Franzen har valgt å portrettere i boka, den kanskje snart utdødde sangfuglen Cerulean Warbler», skrev Karin Haugen i Bokmagasinet om Frihet fra 2010. Selvsagt er det blåhvite virveldyret portrettert romanen, også. «Et mesterverk», sa Oprah og inviterte Jonathan til sin Book Club.

Hørt det før? I’m like a bird? I’ll only fly away? Frihet? Tok Franzen «en Furtado»? Topp 20-listig? Pandemisk. Den amerikanske forfatteren skal vie resten av livet til fuglekikking, melder National Geographic. «Whether soaring high above the earth to take in a broad view, or flocking with other birds to achieve a common purpose, a bird in flight is the ultimate representation of freedom, hope and limitless possibility», annonserte Doug Bowman, kunstnerisk rådgiver i Twitter, Inc. da selveste @twitter, etter seks år, oppdaterte profilbildet i fjor.

«Hva er det egentlig som er så interessant med fugler? At de kan fly, den spektakulære fjærdrakten, eller at de kan synge?», spurte Tom Egil Hverven da han anmeldte Fuglesang i mai. I tillegg til en historisk betydning i poesi og mytologi, skrev Hverven, er fuglenes bevegelser «også synlige tegn nå, på temperaturendringer, endringer i vegetasjon og miljø, særlig klimaets virkning på sammensetning av næring i luft og vann». Hot stuff, med andre ord.

Fuglane

Husker du Portlandia? I S01E02 (2011) demonstrerer de – Fred Armisen og Carrie Brownstein – en gang for alle hvordan man de facto skyter gullfuglen: Put a bird on it! Underforstått: Fest et fjærkremotiv på hva som helst – gjerne et loppisfunn eller noe håndlaga – og simsalabim, gjenstanden er omgjort til et «uimotståelig åndsverk».*

Test selv. Eller se deg rundt: Vildanden (1884), Fuglane (1957), Drep ikke en sangfugl (1960), Gjøkeredet (1962), Danny og den store fasanjakten (1975), Flauberts papegøye (1984), Falketårnet (1985), Trekkoppfuglen (1994), Rødstrupe (2000), Harry Potter og Føniksordenen (2003), Bird imitator (2008), Ravnene (2011), De gule fuglene (2012)  …

* I 1935 introduserte Allen Lane ikke bare paperback-formatet, men også en ny forestilling om forleggeri: Forlaget hans utga ikke støvete mursteiner, men mindre, fjærlette trykksaker – merket med en fugl. Lane valgte seg pingvinen som et «dignified but flippant» symbol på paperbacken, i kontrast til den tunge, uhendige hardbacken – og som i tillegg ga bøkene en umiskjennelig nimbus av modernitet via åpningen, i 1934, av det Berthold Lubetkin-designede pingvinbassenget i London Zoo. Etter fusjonen mellom Penguin Books og Random House 1. juli i år, er det foreløpig bare blitt offentliggjort en provisorisk logo for «the world's first truly global trade book publishing company». Så, «stay tuned» – via Twitter.

Relaterte artikler