Det er kanskje ingen bombe at Torstein Flakne ligner på Sverre Knudsen eller omvendt, all den tid Knudsen er en av disse få skriverne våre som også klarer å lage musikk. I band som The Aller Værste! og The Beste har han — akkurat som Flakne — rocka små og sture buler i det langstrakte landet. Knudsen spiller rett nok bass, Flakne gitar, men det går kanskje for det samme bare volumet blir høyt nok? Knudsen sa en gang om å gå forbi diskogutter på gata i London på 70–tallet: «Jeg var i London på den tida, og da kunne du ikke møte noen soulboys, som vi kalte dem, uten at du begynte å slåss. Du var forplikta til å slå dem ned. Slik var det.» Og Torstein «Tordensky» Flakne sang en gang om å være på guttetur til New York med draget på damene: «Ain't makin' no promises I can't keep/ 'cause I've got a lady back home/ and she's waiting there for me ... I'm in love, still in love». Kjærlighet og basketak, altså. Rock on, gutter.
Det er kanskje ingen bombe at Torstein Flakne ligner på Sverre Knudsen eller omvendt, all den tid Knudsen er en av disse få skriverne våre som også klarer å lage musikk. I band som The Aller Værste! og The Beste har han — akkurat som Flakne — rocka små og sture buler i det langstrakte landet. Knudsen spiller rett nok bass, Flakne gitar, men det går kanskje for det samme bare volumet blir høyt nok? Knudsen sa en gang om å gå forbi diskogutter på gata i London på 70–tallet: «Jeg var i London på den tida, og da kunne du ikke møte noen soulboys, som vi kalte dem, uten at du begynte å slåss. Du var forplikta til å slå dem ned. Slik var det.» Og Torstein «Tordensky» Flakne sang en gang om å være på guttetur til New York med draget på damene: «Ain't makin' no promises I can't keep/ 'cause I've got a lady back home/ and she's waiting there for me ... I'm in love, still in love». Kjærlighet og basketak, altså. Rock on, gutter.