Forandring, alltid forandring

Robert Donat på toget

Hjemmet til J. D. Salinger var fullt av bøker og filmer, husker Joyce Maynard i Shields/ Salernos biografi Salinger, etter sitt første besøk hos forfatteren. Den første kvelden fyrte de opp projektoren, forteller hun videre, og så Alfred Hitchcocks The 39 steps («one of his absolute favourites») fra 1935 på stuelerretet. Den mannlige hovedrollen i filmen blir spilt av Robert Donat. Som begynte sin skuespillerkarriere i tenåra, med Shakespeare på teatret. Sånn var det så klart den gangen. Film var ikke det film er i dag. Og Donat sier senere i livet om forskjellen på film og teater at «en av grunnene til at så få skuespillere lykkes både på scenen og på lerretet er at de fleste filmskuesppillere kjeder seg på jobben. De gjør det først og fremst for pengene.» Underforstått: Det er på teatret – og i den dramatiske kanon – at skuespilleren trives best og hører hjemme. Man kan vel trygt si at ting har forandra seg. Og legge til – med kanskje et nostalgisk hjertesukk – et Teatret lenge leve! Nevnte J. D. Salinger for eksempel, motsatte seg enhver filmatisering av bøkene sine da han levde.

Relaterte artikler