Følg EM i fotball på Flamme!

Det er, som en av våre største samtidsforfattere har sagt det, langt lettere å mene noe om fotball enn om litteratur, og i den overbevisning har Flamme Forlag, i anledning EM i fotball som starter lørdag, satt sammen et lite åndelig ekspertpanel til glede for forlagets venner og fiender (samt dets ansatte, så klart). Det er snakk om en veldig sterk ellever bestående av Frode Grytten, Harriet Karoliussen, Richard Aarø, Linda Skårbrevik Klakken, Thomas Marco Blatt, Karl Ove Knausgård, Oddmund Vågsholm, Susanne Hedemann Hiorth, Jens M. Johansson, Cathrine Sandnes og Carl Frode Tiller (med mulighet for bytter, så klart, etter hvert som mesterskapet skrider fram og tar på), som vi vil stille små og større spørsmål om kamper, spillere, dommere, røde kort, offsider, annulerte mål, straffespark, tribunebråk, fotballfeber, the works (om Flammes lesere skulle ha spørsmål til panelet kan disse sendes til post (at) flammeforlag (dot) no). Vi begynner med klassikeren forventninger og favoritter; altså: Hvilke forventninger har man til mesterskapet og hvem er favoritten? Se svar fra Grytten, Karoliussen, Aarø, Knausgård, Vågsholm, Johansson, Sandnes, Blatt og Hiorth under. Frode Grytten (forfatter og Portugalentusiast) — Forventningane er låge. Det fine er at det blir fotball heilt utan Tom Nordlie, Uwe Rösler, Vidar Riseth, Raymond Kvisvik, Mons Ivar Mjelde, Jan Åge Fjørtoft, Sondre Kåfjord, Roger Solheim, Åge Hareide, Erik Solér og dei nitten trenarane til Vålerenga. Nei, forventningane er ganske høge. Det blir ingen diskusjonar om norsk spelestil, ingen terningkast på keepertreninga til Norge, ingen fotballbøker frå Anne Holt og Ole Paus. Ingen testing av hotellsenger i VG. Ingen reportasjar om norske vikingar i Dagbla. Ja, forventningane er verkelig høge. Ingen Gamst utpå der. Ingen John Arne Riise. Ingen Doffen. O! Ja og ja og ja! Forventningane er skyhøge! Mitt hjarte er vinraudt: Portugal. Harriet Karoliussen (rivaliserende forlegger) — Få forventninger, store favoritter. Hva skal man forvente av et EM? Kanskje bare to ting; at det spilles noen hemningsløst gode kamper jeg dessverre ikke ser fordi jeg i utgangspunktet trodde disse lagene var kjedelige, og at en eller annen stjerne ikke innfrir. Favoritt på papiret: gruppesammensetning og EM-oppsettet gjør Portugal til stor favoritt fordi laget vinner sin gruppe der Tsjekkia blir nummer to. I kvartfinalen møter Portugal Polen (som er nummer to i sin gruppe som Tyskland vinner. I semifinalen møtes så Portugal og Tyskland og Portugal vinner. Portugal møter Italia i finalen og her vil Portugal komme til å vinne 3-1. Favoritt i hjertet: Sverige kommer helt til semifinalen, men blir nok for pinglete mot Italia da kneet til Zlatan er røket tvers av, Ljungbergs ribbein og lår er ute av drift, og Henke kan ikke dra et lag alene mot Italia. Synd, men sant. Jens M. Johansson (forfatter og svenske) — Forventningene står som vanlig ikke i stil med det som kan ventes, men herregud som jeg gleder meg. Frankrike, Nederland, Italia og Romania sliter seg ut i en urettferdig hard gruppe, en gruppe som egentlig består av fire landslag som alle kunne vært i semifinalen, men lag fra harde grupper vinner aldri et mesterskap. Sånn er det bare. Tyskland, derimot. Tyskland har hatt en svak oppkjøring med bl.a. tap mot Hviterussland, så der er alt som det skal være. Nå er det bare å vente på at laget deler seg i to uforsonlige, omtrent like utrivelige leire, at et par spillere blir sendt hjem og at de ender opp som europamestere. Sverige - som er mitt lag - avsluttet oppkjøringen med en minst like dårlig generalprøve: 0-1 mot et meget b-preget ukrainsk lag. På samme måte har de to leire i laget, kanskje blir noen sendt hjem, men der stopper sannsynligvis likheten. Sverige ender nok ikke opp som europamestere. Eller sagt på en annen måte: Selvfølgelig gjør de det! Richard Aarø (rivaliserende forlegger med hjertet i Brann) — Hver gang det kommer et sluttspill uten at verken Norge eller England er med (ganske ofte altså) så tenker jeg alltid på Sverige. I år skal jeg jaggu holde med Sverige, tenker jeg. Etter et klart 5-2-tap mot det svenske forfatterlandslaget under Lillehammer-festivalen nylig har dette endret seg. Det vil si, i år tenker jeg ikke at jeg jaggu skal holde med Sverige, men det betyr egentlig ingenting. Sannheten er at jeg aldri holder med Sverige. Jeg prøver, men ender alltid opp med å innse at jeg ikke klarer å unne dem noen verdens ting. Idet denne erkjennelsen inntreffer, normalt etter første kamp i gruppespillet, begynner jeg å holde med Italia. Her må jeg skylde på et kort studieopphold i utkanten av Roma tidlig på 1990-tallet. Dessuten er Italia gode, og jeg tror for så vidt at de kan gjøre et godt mesterskap i år også, kanskje klare det helt til finalen med all sin rutine både i lag og ledelse. Men de vinner ikke. Hvem vinner EM? Tyskland vinner. Som vanlig, vil mange kunne si. Men forskjellen i år er at jeg kommer til å unne Tyskland å vinne. Hvem vil ikke det etter sist VM? Oddmund Vaagsholm (forfatter og faktisk fotballspiller) — Min forventning til årets EM-sluttspill er en ytterligere utvidelse av Warszawapakten. Jeg registrerer derfor med oppriktig glede at østblokklandene har posisjonert seg strategisk i hver av de fire gruppene. Tsjekkia ser sterke og sympatiske ut i gruppe A. Spesielt godt mottas nyhetene om utrensingen av spanjolblodet til Tomas Rosicky i forkant av mesterskapet. Pavel Nedved er også ute av troppen, grunnet sine mangeårige hårsympatier med Mario Kempes. Patrik Berger led, som kjent, tidligere samme skjebne. Det jobbes altså steinhardt og strukturert i Tsjekkia for et langt tydeligere de facto-nivå mellom landslagsledelse og vesteuropeiske frisørsalonger. Om dette grepet ikke gir resultater på sikt, vil det tsjekkisk-warszawiske fotballforbundet kun tillate utenlandspillere i det tidligere Øst-Tyskland. Fromme Jan Koller blir holdt opp som eksempelet til etterfølgelse, og flere av paktens egne statseide aviser melder i dag nyheten om at Jan Kollers håratlas endelig er distribuert gjennom Nikita-kjeden og den sterke kvinne i nord - Inger Ellen Nicolaisen. Gruppe B er en sann historisk fest, dere! Polen, Kroatia, Øst-Tyskland og Østerrike. Total dominans! Polen har gjort en politisk uvurderlig ansettelse i globetrotteren og kjederøykeren Leo Beenhakker. Han har ikke bare, som navnet tilsier, ledet den nederlandske underverdenens datatrafikk i en årrekke, Beenhakker har også spredd det umiskjennelige stalinistiske budskap på alle verdens kontinenter og i viktige strategiske land som Saudi-Arabia, Trinidad og Tobago, Spania, Sveits og den ikke albanske delen av Tyrkia - evig takk, Khrusjtsjov - for dine høyt hengende og utslettende basketak med det forpestede Albania. Vår takknemmelighetsgjeld til deg er så stor, at vår nye sterke mann i Polen, Leo, vil røyke sine egne sko til ære for ditt minne, om den albanskættede Jerzy Dudek noen gang greier å strekke sine "jelly legs" etter et straffespark igjen. Aldri skal vi oppleve slik en vidunderlig fotball som i Istanbul igjen, stol på Leo. I gruppe C har vi fått satt våre antatt sterkeste anti-stalinister i sør- og vest-Europa opp mot hverandre. Frankrike består i årets mesterskap utelukkende av albaniere, kongolesere og senegalesere, og skulle med det, være politisk ruin. Hos Nederland har vi plantet spionskuespilleren Wesley Sneijder, som har gjort en strålende filmrolle i Real Madrid hele sesongen. Wesley's siste manusutkast fra den nederlandske leiren bærer den ikke veldig fryktinngytende filmtittelen "White Man can't Jump", og med Wesley i en av hovedrollene, skulle vi ha lite å bekymre oss for fra benelux-landene. Vår største mulighet for ekspansjon kan ligge hos våre gamle fascistvenner i Italia. En av Warszawapaktens mest etterrettelige spillere, Adrian Mutu, står i disse dager med hendene i lommene på det italienske legeapparatet tilknyttet mesterskapet. Årets italienske landslagslege, Johan Mühlegg, for øvrig gift med den øst-tyske spionen og kjønnsforskeren, Wenke Mühleisen, sier i en kort kommentar til den største statseide rumenske dagsavisen "Kjønnskampen" at "vi er ett, kjønnene smelter sammen, for vårt elskede Warszawa. Jeg kan ikke avkrefte at verken Stefania Belmondo eller den 14 år gamle Nadia Comăneci, vil stille i årets EM-sluttspill". I sluttspillets siste gruppe, har vi fått plassert vår egen panservogn, Sovjetunionen, blant hybridlandene Spania, Sverige og Hellas. Land preget av store indre motsetninger. Sterke potensielle stalinister som baskerne, kypriotene og studentmiljøene i Lund, river landene i fillebiter, nesten som angsten til Per Ståle Lønning. Disse landenes personlige tragedier skal slås stort opp under årets EM-sluttspill gjennom våre presseorganer, draktreklamer og deprimerende militante taktiske disposisjoner. Sovjetunionen skal spille Russland tilbake under jernteppet, jage spanjolene som oksene i Pamplona, og ellers bare stole på at alle de mest nedslående menneskelige egenskapene blir formidlet gjennom vår beste spion gjennom alle tider, vår egen Stålmann, personlifiseringen av tidsånden: Zlatan Ibrahimović, kan formidle vårt budskap og oppnå vårt høyeste mål for årets EM-sluttspill: Oppnå samme overveldende og dominerende posisjon som i Melodi Grand Prix, for en stakket stund kalt Eurovision Song Contest, snart kalt Back in the USSR. Den massive deltakelsen i årets EM-sluttspill er sikret - nå gjelder det å levere fintene, stolte menn av Warszawa! Cathrine Sandnes (redaktør i Samtiden) — Dette EM-et er jo utrolig åpent. Det eneste jeg regner som rimelig sikkert, er at Tyskland går videre fra gruppespillet. I motsetning til lagene i gruppe C og D. Er veldig spent på hva Guus Hiddink får ut av Russland. Tror Frankrike uten Zidane er på vei ned. Italia er selvsagt gode, selv uten Cannavaro (sommerens beste nyhet til nå). Portugal blir bra, hvis Scolari klarer å holde Ronaldo i kragen sånn at motivasjonen er til stede. Tsjekkia uten Nedved er veldig svekket. Dessuten er det alltid rare ting som skjer i EM. I VM også, men enda mer i EM. Så tipping er altså helt meningsløst. Jeg har sluttet å tippe etter at dama på sentralbordet i Arbeiderbladet vant VM-tippinga, til tross for at hun aldri hadde sett en kamp i hele sitt liv. Karl Ove Knausgård (åpenbart forfatter) — Under fotball-VM for seks år siden var jeg lysende forelsket, solen hadde skint uopphørlig i flere måneder, alt gikk min vei. For første og eneste gang i mitt liv kunne jeg lese Hölderlin uten minste motstand. Diktene gled inn som vann. I denne tilstanden så jeg på en kamp med Danmark sammen med hun jeg var forelsket i, vi satt i sengen, siden kampene ble spilt på den andre siden av kloden, i dette ellers latterlige svake VM, og det var morgen. Allerede etter noen minutter fikk jeg en slags åpenbarelsesaktig impuls, liten og ubetydelig, men likevel, nok til at jeg åpnet munnen og fremførte den. Danmark scorer i det 89. minutt, sa jeg. (Det vil si, jeg husker ikke lenger hvilket minutt det var, men det viktigste er at det var et bestemt minutt.) Etter det bygde det seg opp en viss forventning, og når kampen nærmet seg slutten, og jeg hadde mistet troen, for spillet var langt unna Danmarks motstandermål, begynte hjertet mitt å slå fortere, for plutselig flyttet spillet seg opp, nå foregikk det på høyrekanten, og jammen kom det ikke et innlegg, og jammen ble ikke ballen styrt hardt inn i mål, helt mot slutten av det 89. minutt. Jeg hadde sett åtti minutter inn i framtiden. Så hva annet kunne jeg gjøre enn å dra innom en tippekiosk den formiddagen, og sette penger på alt jeg kom over? Dessverre var fenomenet en engangsforeteelse. Det følgende tipset om hvem som drar i land EM, baserer seg følgelig ikke på intuisjon, men på hardt, analytisk arbeid: I Wien den 29 juni slår Spania Tyskland eller Kroatia. Resonnementet er som følger: Gruppe C er latterlig hard, og den eneste sikre overleveren derfra, er Italia. Frankrike har vært for gamle ett mesterskap allerede, da kom de til finalen, og det gjør de ikke nå. Holland har et svakt forsvar, men noe sier meg, antageligvis hjertet, at de går videre. Gruppe D er mye svakere. Spania, som er det eneste gjennomført offensivt tenkende lag i dette EM, og som alle eksperter tror vil spille fin, men ineffektiv fotball, går såklart videre, sammen med Russland. Fra gruppe A går Portugal videre, sannsynligvis sammen med Tsjekkia, og fra gruppe B går Tyskland og Kroatia videre. Kroatia er et lumskt lag, og dette kan godt bli deres EM. La oss håpe det. I alle fall, der er vi: mine favoritter er Spania og Kroatia, og går det som jeg vil, vinner Spania sitt første EM siden 1964. Skulle jeg ta feil, er fallhøyden ikke større enn den fra sofaen, hvor jeg skal sitte om kveldene de nærmeste ukene, og ned til gulvet, som vi, det norske forfatterfotball-landslaget, snart, om ett års tid, skal feie Sverige med. Det siste er ingen profeti, det er et løfte. Susanne Hedeman Hiorth (bokklubbsjef, for tida med fotballskade på høyre arm) — Forventninger: Tre sommeruker med fotballkamper. Jeg gleder meg! Jeg har vært sløv med oppladning og oppfrisking i EM-statistikk, men kan bidra med et quiz-spørsmål: I hvilket EM de siste 30 årene møttes de samme motstanderne i sin første puljespill-kamp som i finalen, hvorav første kamp endte 1-0 til det ene laget og finalen endte 2-0 til det andre? Hvis et slikt sammenfall skulle gjenta seg, kunne vi for eksempel vente oss en finale hvor Tsjekkia slår Sveits 2-0. Men det er både usannsynlig og direkte umulig i dette sluttspill-oppsettet. Favoritter: Heia Sverige! Holder også en knapp på Spania. Og er det mulig å se for seg at jokeren Romania krangler seg videre fra dødens pulje etter slapp innsats fra mindre sultne landslag som Frankrike? Men det blir åpenbart en lettere vei til finalen for lag i gruppe A og B. Tyskland, Portugal og eventuelle utfordrere. Alle kan vinne. Det spørs nok om det blir et av arrangørlandene. Thomas Marco Blatt (forfatter) — great expectations mål og svette em direkte solen skinner tyskland vinner

Relaterte artikler