Flammes første ungdomsroman er født

Brynjulf Jung Tjønn er forfatter av bøker for voksne, barn og ungdom. Han forfatterdebuterte pur ung i 2002, etablerte kort etter det nettbaserte Jung Forlag, var med på å starte tidsskriftet Nordahl & Eftf. Ved siden av sitt eget forfatterskap har han i nyere tid markert seg som medredaktør i Bokvennen Litterær Avis sammen med Gabriel Moro, en jobb han sluttet i for å bli redaktør for barne- og ungdomslitteratur i Samlaget. I høst skjer det meste på en gang for Brynjulf – men Flamme er soleklart mest opptatt av at han nylig har gitt ut bok hos oss.

FF: Gratulerer med ny bok, Brynjulf, og velkommen til Flamme! Smadra er forresten Flammes aller første ungdomsbok, så hvordan skal dette gå?

BJT: Tusen takk! Eg er veldig glad for at Flamme brukar tid og krefter på denne boka. For meg er det redaksjonelle det aller viktigaste. Og her i Flamme fekk eg halde fram det viktige samarbeidet med deg, som jo har vore redaktør for alle mine barne- og ungdomsbøker på Cappelen Damm.

FF: Hm, sant nok, vi tok en aldri så liten Ingrid Espelid Hovig der, og juksa litt – for en god sak, vil jeg si. Men for å følge opp kategorien «hvordan skal dette gå?» – du arbeider nå i full stilling som redaktør for barne- og ungdomslitteratur på Samlaget, skriver bøker for både voksne, barn og ungdom, og på hjemmebane er et fjerde barn på vei …?!

BJT: Eg veit ikkje korleis dette skal gå! Eg har ei kjensle av at det kan bli mindre skriving framover. Men eg håper at eg innan fødselen har klart å fullføre eit nytt vaksenbokprosjekt. Når det gjeld å vere både redaktør og forfattar, så er det ei litt rar oppleving. Eg er nok kanskje ikkje like oppslukt i lanseringa av mi eiga bok som eg har vore tidlegare. Eg trur det har med at eg også er redaktør for andre bøker som kjem ut omtrent no. For meg er det stort å halde ei ny bok i handa som også er skrive av mine forfattarar som eg er redaktør for. Førre veke fekk eg oppleve at Gyrid Axe Øvsteng fekk sjå si nye bildebok Mørkt for første gong. Og det var så fint å sjå kor glad ho blei. Så det er ei ny og merkeleg oppleving det der. Det betyr ikkje at eg bryr meg mindre om Smadra enn eg har gjort om mine tidlegare bøker, men at det på same tid finst bøker som eg også har eit eigarforhold til som redaktør.

FF: Din første barnebok, I morgen skal vi sitte i solen, var også din første bok skrevet på bokmål, etter din famøse kronikk i Aftenposten, «Farvel til nynorsken», der du tok ut skilsmisse, blant annet på grunn av alle valgmulighetene i nynorsken, en følelse av utvanning av ’det nynorske’ og en tilnærming mot bokmål. Senere kom voksenromanen Kinamann på bokmål, og deretter vendte du tilbake til nynorsk (med stort hell), og nå jobber du i Samlaget? Kva skjedde/hende?

BJT: Den korte versjonen er nok at eg gradvis er blitt eldre og meir fornuftig. Men for å vere bitte litt alvorleg: Då eg skreiv min andre roman, Lyden av noen som dør, så var eg i ein slags identitetskrise som forfattar fordi eg ynskte å nå breiare ut, og fordi eg lenge hadde tenkt at eg ville lukkast betre ved å skrive på bokmål. No er eg veldig nøgd med I morgen skal vi sitte i solen, mens eg med Kinamann i ettertid kunne tenkt meg å skrive på ein heilt annleis måte. Eg opplevde at eg mista særpreget mitt som forfattar ved å skrive Kinamann. Eg fann tilbake til særpreget mitt ved å bytte tilbake til nynorsk og skrive Så vakker du er. Så eg er eigentleg glad for at eg har gjort denne erfaringa. Den har vist meg at eg alltid skal skrive på nynorsk. Det er det som er språket mitt.

FF: Som redaktør for barne- og ungdomsbøkene dine på Cappelen Damm husker jeg at jeg på et tidspunkt spurte om du kunne skrive om noe mindre trist og vondt, og gjerne fra et annet sted enn Vestlandet. Det skjedde ikke, akkurat. Kommer det noen gang til å skje?

BJT: Hehe! Etter at eg ga ut Så vakker du er i 2013, forsøkte eg å skrive om noko anna. Det gjekk då tre år utan at eg ga ut ei einaste bok. Det føltes som om eg vandra rundt i, eh, mørkret, utan å kome nokon veg. Så gjekk eg tilbake til den tematikken eg alltid skriv om: Det triste og det mørke. No har det blitt tre bøker på tre år.

FF: I 2013 fikk du rett og slett Brageprisen for ungdomsboka Så vakker du er. Har du følt presset, etter en slik pris, eller er det bare tilfeldig at det tok fem år til neste ungdomsbok?

BJT: Umiddelbart kjende eg nok litt på presset, og det var nok også litt av årsaka til at eg hadde nokre år utan bøker. Men etter kvart blei det veldig naturleg for meg å arbeide med ei bildebok, Den finaste historia, og ei vaksenbok, Alt det lyse og alt det mørke, som har kome ut i mellomtida. No har det gått fem år sidan førre ungdomsbok, og då føler eg ikkje på presset i det heile. Eg gir ut Smadra totalt utan forventningar. Det viktigaste er at eg sjølv er nøgd med boka, og at ho kanskje kan bety noko for dei som les.

FF: Hva leser du på fritiden, når du kan bestemme helt selv?

BJT: Hadde eg hatt heilt fri, ville eg ha lest Trude Marsteins siste bok. Ho er ein av mine favorittar. Elles les eg mykje dikt, fordi det gir meg sjølv inspirasjon og overskot, å oppdage formuleringar som andre poetar har laga. Siste leste diktsamling er Nykommar av Nathaniel Farrell, gjendikta av Martin Ingebrigtsen. Utruleg sterk og god samling dikt kor naturen glir så naturleg inn i bildebruk og språk.

FF: Marsteins bok kan absolutt anbefales, jeg holder faktisk på med den selv akkurat nå. Marstein er jo en etablert og kjent forfatter, men hva er ditt kjennskap til bøker utgitt på Flamme?

BJT: Først og fremst at Flamme aldri har utgitt ungdomsroman før! Men også at forlaget har veldig mange unge og spanande forfattarar i stallen. Og så har Flamme kanskje Norges fremste poet akkurat no, Nils Chr. Moe-Repstad.

Relaterte artikler