F°

I dag tar kalenderen turen til Trondheim og hjemkomne Rune Hjemås. Som har skrevet fine bøker som Indianarar og Det er ikke vår, det er global oppvarming. I tillegg til å drive miniforlaget/ tidsskriftet Beijing Trondheim sammen med Mathias R. Samuelsen.

FF: Gleder du deg til jul?
RH: Det gjør jeg. Jeg liker at det gjøres litt stas på året idet vi nærmer oss målområdet. For meg står jula for en slags romslighet, en positiv unntakstilstand, der året hentes inn og gis en myk landing selv om ting har gått aldri så mye på trynet de forutgående månedene. Det er få ting som ikke brått fremstår i et bedre lys når sølvguttene stemmer i og lukta av ribbe brer seg i rommene.

FF: Hva ønsker du deg og hva har du tenkt å gi bort?
RH: Jeg sverger nok til de klassiske harde pakkene, gjerne utstyrt med et isbn-nummer, men er generelt ganske lett å please på slike dager. Til del to av spørsmålet sniker jeg inn litt egenreklame: har akkurat gjort ferdig et nytt nummer av tidsskriftet jeg driver sammen med Mathias, så det er nok en viss sjanse for at det vil dukke opp under diverse juletrær.

FF: Fins det noen bøker eller tekster du kommer tilbake til i jula?
RH: Jula er en tid for tradisjoner og gjentakelser, av nærmest alzheimerske dimensjoner, men av en eller annen grunn har ikke dette spredd seg til bøker for min del. Enkelte plater – Bugge Wesseltoft, Sunturns, Tracey Thorn – hører jeg jo i hjel hver eneste jul, og det samme med de fimene, du vet, A Nightmare Before Christmas, osv. Bøker, der er det nye titler som gjelder. Men selve lesesituasjonen har kanskje noe smått rituelt over seg, slumrende i peisvarmen med følelsen av å ha all tid i universet. Akkurat det er noe jeg kommer tilbake til. Å lese en hel roman i løpet av en dag, for eksempel, det hender aldri ellers.

FF: Kan du hele teksten til Deilig er jorden?
RH: Vet du hva, vi driver egentlig ikke og synger så mye i min familie, så jeg har stort sett sluppet unna med å mumle meg gjennom de mindre åpenbare versene de gangene det har vært påkrevd. Men det er en bra sang, absolutt, og jeg liker det med de tidene som skal henrulle. Tidsklemma løftes liksom opp på et høyere nivå akkurat der.

FF: Og er det sant at trøndernissen bare har bart, ikke skjegg?
RH: Haha, nei, han har skjegg. Men det er kanskje ikke like ekte som barten.