F-ordet

Tatt fra et intervju gjort for noen måneder siden med skuespillerne Natalie Portman og Scarlett Johansson (fra da de lanserte filmen The other Boleyn girl): Journalisten: Jeg hadde tenkt å spørre dere om f-ordet. Tenker dere på dere selv som unge feminister? Både Johansson og Portman ler. Journalisten: Det er kanskje et snuskete ord, jeg vet ikke? Portman: Det er på en måte litt snuskete, ja. Journalisten: Det er ikke spesielt sexy? Portman: Nei. Johansson: Jeg vet ikke ... jeg mener ... jeg vet ikke om ... for min del er det slik at ... jeg var heldig og vokste opp med ei, du vet, veldig sterk mor og eldre søster som var likedan, og jeg følte aldri at jeg måtte bevise noe for andre bare fordi jeg er ei jente. Og jeg vokste opp i New York hvor det er mange karrierekvinner og jeg følte aldri behovet for å knytte neven og rope FEMINISME RARARA!! Fordi alle sa liksom: du har muligheter, du er din egen person. Så jeg vil ikke nødvendigvis kalle meg selv feminist. Portman: Ja, vi har nok begge vokst opp på måter som gjør at man kan dét for gitt, men dette er blitt en sak for meg for første gang i livet, egentlig, på grunn av presidentvalget. Nå som vi har en kvinne som stiller og hører alt det folk sier om henne, føler jeg meg for første gang som en feminist. Det nye f-ordet er altså feminist. Ikke det litt mindre, mer vulgære ordet på fire bokstaver. Gir i så fall en ganske annen spin på Babybirds gamle rockelåt The F-word: «The f-word's here/ But the f-word's bad/ Cuss my mother/ And cuss my dad».

Relaterte artikler