Flammes nettsider er strengt tatt ikke en arena for «debatt», men unntak gjøres når innleggene er så velformulerte at vi ikke kunne skrevet dem bedre selv. Vi gir ordet til Geir Gulliksen, forfatter og sjefredaktør i Forlaget Oktober:
Iblant blir jeg stum. Eller: oftere og oftere blir jeg stum og tenker at her går det ikke an å være, her går det ikke an å si noe. Og nå har jeg vært stum i en uke, nesten, etter at jeg bladde gjennom Aftenposten søndag 18. oktober, der Svein Johs Ottesen publiserte en slett liten kommentar om Jan Erik Vold.
For det var en liten tekst han skrev, i mer enn én forstand, et bittelite nys, bare, som handlet om at Jan Erik Vold var blitt 70, og at Jan Erik Vold har skrevet i mange sjangre og deltatt i offentligheten som gjendikter og introdusør og essayist og mye annet, altså som formidler, i tillegg til å skrive sine egne dikt. Alt dette har jo vært sagt før. Men vanligvis ikke på en så uggen og urven måte. Ottesen er litt mildt opprørt over polemikeren Jan Erik Vold, kanskje. Eller er det noe annet? Umulig å si, alt hang litt for diffust i lufta i denne teksten, som forresten var utstyrt med den kvikke tittelen «Lyrikkentusiasten».
Ottesen avslutter kommentaren med å skrive at selv om Jan Erik Vold for svært mange er en av våre mest sentrale lyrikere, er det «nok som formidler han har gjort størst varig nytte for seg». Altså: Ifølge Svein Johs Ottesen er det «nok» slik at de diktsamlingene Jan Erik Vold har utgitt gjennom snart 45 års forfatterskap er av mindre «varig nytte», de kommer «nok» til å bli glemt før alt det andre Jan Erik Vold har skrevet. En oppsiktsvekkende påstand, servert som en selvfølge, som om det var unødvendig å argumentere for den. I hvert fall fulgte det ingen argumenter med, ikke et eneste.
Hva er dette for slags snikende nedlatenhet?
Georg Johannesen snakket en gang om å bli omfavnet av en lommetyv, men dette var vel mer som å håndhilse på en mann som har gjemt en liten prompepute i hånden.
Jeg vet ikke riktig hvordan jeg skal forstå Ottesen. Er det seriøst ment? Jeg kan jo ikke tro noe annet? Men da kan jeg heller ikke tro noe annet enn at Ottesen faktisk har lest de tjue diktsamlingene Jan Erik Vold har utgitt, og at han gjenlest dem, eller i hvert fall de fleste av dem, ganske nylig? Noe annet ville vært temmelig useriøst, selv for en kommentar i en avis, når kommentatoren så usjenert gjør seg selv til litterær overdommer. For det kan vel ikke være sånn at Ottesens tekst er hamret ned i løpet av en time eller to, uten at den bygger på annet enn gammel irritasjon, fordommer og formodninger?
Hvem vet.