F°
Relaterte artikler
-
En plakat med bokstaver i blomstrende karse! En fullskala herresykkel laget av Meccano! En kunstkatalog med grammofonplate-omslag! Arbeidene til de svenske designpionerene John Melin og Anders Österlin – bedre kjent som M&Ö – er fortsatt egnet til å gi noen hver et visuelt og konseptuelt sjokk. Et tverrsnitt av duoens oeuvre kan fram t.o.m. 20. februar studeres hos Grafill, i en utstilling kuratert av Yokoland-fjesene Aslak Gurholt Rønsen og Thomas Nordby. Vi stilte kurator Rønsen et par spørsmål i sakens anledning. FF: Hvordan oppdaget du M&Ö? AGR: Jeg så arbeidene til M&Ö første gang i en bok jeg fant på salg på Tanum bokhandel: John Melin till Exempel. Det var rundt 2000–2001. Arbeidene i boken fremsto mye mer interessante, utforskende og eksperimentelle enn hva jeg ellers så rundt meg … og det synes jeg vel egentlig på mange måter fortsatt. Det er påfallende hvordan den boka har formet tingene jeg selv og Yokoland har gjort senere. FF: Ja, går det an å spore noen M&Ö-innflytelse i Yokolands egne arbeider?AGR: Ja, det vil jeg da si … og på flere områder. For det første tror jeg man kan spore en slags felles holdning, samt et ønske om å eksperimentere, utforske ting i mange forskjellige retninger. Dessuten var Melin og Österlin to personer med litt forskjellige ståsted og interesser som satte preg på arbeidene – så det har vi vel også felles. De arbeidet også på en måte som var tett knyttet opp mot produksjonen, og eksperimenterte mye i denne fasen, så dét er heller ikke helt ulikt. [caption id="attachment_15718" align="alignnone" width="300"] Katalog til utstillingen «Konstruktivt» ved Lunds Konsthall. John Melin, 1972.[/caption] Det som likevel fascinerer meg mest, er at arbeidene deres er så varierte og at de opererte innen flere felt samtidig. Melin og Österlin var begge både reklamemenn, designere og kunstnere – men på forskjellige stadier i karrieren. Österlin jobbet parallelt som reklametegner og billedkunstner hele livet. Melin jobbet som art director (men med en spesiell interesse for trykk og eksperimentering) fram til 1975. Han var da 55 år, men bestemte seg for å pensjonere seg fordi han ikke likte endringene i reklamebransjen. Siden jobbet han delvis som designer av kunstkataloger og plakater, og delvis med sine egne små kunstprosjekter. Den dobbeltheten – at de kunne jobbe både med reklame og kunst – er noe jeg liker, og heller ikke helt ulikt Yokolands praksis. Men det er ikke så mange som har klart å kombinere det på samme måte som M&Ö. Det hender jo også at vi jobber med noe, og at jeg tenker: «jøss, det er jo en typisk M&Ö-idé». Det har skjedd et par ganger hvor vi har jobbet med veldig enkle, slagordlignende tekster, men forskjellen er vel at tekstene våre aldri blir like bra. Et annet nærliggende eksempel er en LP vi nettopp designet for Now We’ve Got Members. Den heter Teleologies, og er på grunn av tittelen en helt blank vinylplate med et ekte blad støpt i hver plate. Når vi gjorde den, tenkte jeg at det var en typisk idé M&Ö kunne ha kommet opp med. Melin var visstnok den første i verden til å trykke en annonse med lukt, og kanskje vi var de første til å støpe noe organisk inn i en LP. Akkurat den plata viser også hvordan man kan jobbe og eksperimentere sammen med produsenten for å få til noe bra … og det er akkurat det M&Ö gjorde. [caption id="attachment_15719" align="alignnone" width="300"] Plakat for Moderna Museet. M&Ö, 1964.[/caption] FF: I hvilken grad var M&Ö «barn av sin tid»? Hadde det gått an å realisere slike prosjekter i dag?AGR: Jeg vil si at arbeidene til M&Ö gjorde var ganske forskjellige fra mye av det som ellers skjedde samtidig. Det at de hadde ett ben i reklamebransjen og ett i kunstmiljøet, gjorde sikkert at de fikk andre impulser enn hva som var vanlig. De var veldig tidlig ute med forskjellige ideer – bruk av readymades i kataloger, nye trykkmetoder etc. Det er viktig å skjønne situasjonen i Sverige og i den svenske reklamebransjen på den tida, for å forstå hvordan de kunne få gjennomslag for ideene sine. Sverige var ekstremt velstående etter krigen, og i tillegg var det svenske annonsemarkedet svært regulert. Dette gjorde at Melin som direktør i Sveriges største reklamebyrå på den tida, Svenska Telegrambyrån, hadde et økonomisk grunnlag som få andre før eller siden har hatt. Det var en ganske enestående situasjon. John Melin tjente så godt at han kunne pensjonere seg da han var 55. Det er vel bare her til lands at man i dag har tilsvarende økonomiske forhold. FF: Vil du si litt om arbeidet om utstillingen? Har dere gravd fram nytt materiale selv?AGR: Etter at jeg fant boka om Melin for snart ti år siden, har jeg samlet på arbeidene deres, så den er vel et resultat av ganske mange søvnløse netter på Ebay og en mengde antikvariatbesøk. Senere begynte kollegaen min Thomas Nordby også å samle, og etter rundt ti år med samling hadde vi for et par år siden rundt 60–70 ting, og tenkte at det kanskje kunne bli en fin utstilling av det. Deretter kom vi i kontakt med familiene til Melin og Österlin, og gjennom dem har vi fått tilgang til mange ting som vi tidligere ikke hadde sett, i tillegg til en del av kunsten som de to har gjort: malerier, tegninger og sammensatte objekter. Disse gjenstandene finnes det kun enkelteksemplarer av, så uten hjelp av familiene ville vi aldri funnet dem. Vi har også vært flere turer til Malmö og Stockholm det siste året for å intervjue familiene, folk som jobbet med dem, personer fra den svenske reklamehistoriske foreningen og så videre. [caption id="attachment_15720" align="alignnone" width="300"] Plakat med foto av Anders Österlin og hans Brio Mec-sykkel. På plakaten står det: «Anders Österlin, konstnär och farfar».[/caption] Den ferdige utstillingen omfattet til slutt litt over 130 gjenstander, i tillegg til deres eget lysbildeshow og 4–5 kortfilmer som knapt noen tidligere har sett. Den siste tingen jeg fant var en plakat jeg kom over i min lokale fiskeutstyrsbutikk på Torshov. Den hadde hengt i vinduet der siden begynnelsen av 1980-tallet. Jeg har sikkert passert den plakaten tusenvis av ganger uten å se den, og så en uke før åpningen fikk jeg plutselig øye på den. Til utstillingen har vi også skrevet en kort tekst om Melin og Österlin, siden det er svært få ting som er publisert om dem. Det er ikke mer enn en liten brosjyre på 32 sider, men det må være de mest slitsomme og tidkrevende 32 sidene jeg noen gang har vært med på å skrive. Vi får håpe noen har interesse av det. Det er jo ikke så mange som skriver om reklame og design. [caption id="attachment_15721" align="alignnone" width="300"] Reklameplakat for Trelleborg Gummifabriks AB.M&Ö, tidlig 1960-tall.[/caption]
-
Våre venner i Yokoland blir i kveld bespist med nøtter, saltstenger og boblevin (wild guess! – menyen er ennå ikke bekreftet) ved det prestisjetunge London-galleriet Kemistry, hvor utstillingen 84 projects from Yokoland skal oppta gulv- og veggplass fram til 19. januar. Invitasjonen til Kemistry er en ikke så liten æresbevisning i seg selv; galleriet er «dedicated to exhibiting the work of outstanding graphic designers both past, present and upcoming», og har et imponerende antall design-notabiliteter på sin utstillingsbacklist. Yokolands bidrag er en samling av hele 84 designobjekter, bl.a. en USB-pinne, en flaske brus, en mengde plate- og bokcovere, flere plakater, et offentlig opplysningsskilt og et par trær (!). La oss i all beskjedenhet legge til at atskillige gamle og helt nye Flamme-utgivelser er representert, fra F°1 til F°127. Vi ba Yokolands harde kjerne – Espen Friberg, Thomas Nordby, Martin Lundell og Aslak Gurholt Rønsen – løfte fram og kommentere hvert sitt verk fra utstillingen. Hvis du ikke har tenkt deg til London med deg første, gir kortversjonen 4 prosjekter fra Yokoland et helt akseptabelt tversnitt av kvartettens aktiviteter det siste decenniet. Klikk deg videre for å lese. _ __ 1 prosjekt valgt av Espen Friberg Koppen i koppen Foto, 1998 Dette bildet ble tatt på en guttetur til Sverige i 1998, noen år før Aslak og jeg startet Yokoland. Jeg reiste sammen med kompisen min Fredrik Andreas Larsen, og det er han som står oppi koppen. Senere begynte Fredrik å lage musikk under artistnavnet «Koppen», og bildet ble naturligvis brukt til coveret på hans første plate Truckdrivin’ songs. _ __ 1 prosjekt valgt av Thomas NordbyHubro Logo og platecovere, 2009 Plateselskapet Hubro ble startet i 2009, og gir hovedsakelig ut ny norsk jazz- og improvisasjonsmusikk. Plateselskapet drives av Andreas Meland og er en «sublabel» av plateselskapet Grappa. Vi har jobbet med Hubro siden oppstarten i 2009. Meland ønsket at plateselskapets identitet skulle være tydelig på alle utgivelsene. Som en følge av dette lagde vi kort fortalt en oppskrift som alle Hubro-utgivelsene følger: Et bilde eller et mønster på framsiden, akkompagnert av håndtegnet typografi og Hubro-logoen plassert i en sirkel øverst i høyre eller venstre hjørne. Vi fant ganske tidlig ut at vi ønsket et symbol som kunne være gjenkjennende på alle utgivelsene. Siden plateselskapet hadde valgt navnet Hubro, ble valget av symbol ganske enkelt, men det viste seg derimot vanskelig å tegne en ikonisk ugle som i tillegg faktisk så ut som en hubro. Etter gjentatte forsøk på tegnebordet endte vi opp med en flygende skapning som nok vil få de fleste ornitologer til å dra på smilebåndet, men som likevel tjener sin hensikt. En stund etter at vi hadde begynt å ta i bruk logoen oppdaget vi at den sveitsiske tekstilprodusent Heberlein & co i sin tid også hadde en hubro i logoen sin. Også her var ugla plassert i en sirkelform med firmanavnet i bunn. Heberlein & co ble etablert i 1835 men byttet navn til Gurit-Heberlein AG i sammenheng med en fusjonering i 1993, og i den sammenheng måtte ugla også vike plass for en mer moderne logo. Hvem som designet den originale logoen til Heberlein & co har vi ikke klart å finne ut av. Det som derimot er sikkert er at det var gjort av en formgiver som faktisk kunne tegne. _ __ 1 prosjekt valgt av Martin LundellChinese replica Installasjon, 2009 Å stille ut grafisk design er vanskelig. Det vi lager, for eksempel bøker, er ikke ment å stilles ut. De skal se bra ut, være brukervennlige og bli noe man har lyst å ta godt vare på. Når man stiller ut disse arbeidene i et galleri, tar man dem ut av sin kontekst som bruksgjenstander og inn en sammenheng hvor de betraktes som rene estetiske objekter. At utstillinga er i Kina, gjør ikke saken enklere. Både på grunn av språk (ingen skjønner hva man sier), kultur (ingen skjønner hva man mener) og Thorbjørn Jagland (ingen skjønner noen ting). Av de tre gangene vi har vist ting i Kina, var 2010 definitivt mest misslykka. Liu Xiaobo fikk fredsprisen dagen vi landa i Beijing, og plutselig var det ikke strøm i lokalet og absolutt ingen kom, verken på åpninga eller seinere. Året før var langt bedre. Vi hadde skjønt at hvis design skal fungere i en utstilling, må den gis en ny kontekst. Vi snakka om at det beste stedet å se arbeidene våre, er på kontoret, og bestemte oss for lage en kinesisk kopi. På innsiden av en boks, med samme dimensjoner som rommet vi jobber i, ble det limt opp store utskrifter med bilder av kontorets fire vegger. Kvaliteten på utskriftene var utrolig god, og det ble overraskende livaktig. Mye gikk feil i prosessen, men til slutt kom vinduene på plass, man kunne sette seg ved pulten, glemme Beijing for et øyeblikk, og drømme seg bort til morgenrushet i Toftes gate. _ __ 1 prosjekt valgt av Aslak Gurholt Rønsen7Fanzine, 2012 Denne fanzinen ble laget ved hjelp av to undervurderte kreative metoder: impulsivitet og tilfeldigheter. Vi hadde lovet å sende et arbeid til en utstilling på en butikk/galleri i Manchester som het «A shop called 7». Det begynte å haste med å få arbeidet sendt, men vi hadde ennå ikke startet på prosjektet. En morgen snekret vi derfor i sammen en fanzine med syv gamle fotografier jeg hadde liggende i samlingen min. På første side var det et foto av én person, på neste et bilde av to personer, og så videre. Fanzinen fikk navnet «7» og kom i syv eksemplarer. Den fikk også katalognummer 7, selv om jeg egentlig tror den var nummer 8. Da den var sendt fikk vi spørsmål fra galleriet om hvor mye den skulle koste, og vi ble enige om at 7,77£ egentlig var litt i laveste laget, men at det konseptuelt sett var det eneste riktige. Opprinnelig foreslo galleriet i Manchester at vi skulle få 90% royalties, men dette ble selvfølgelig endret til 77%. PS. Både utstillingen og katalogen til Kemistry Gallery er lagt opp kronologisk. Ved en ren tilfeldighet endte «7» som prosjekt nummer 77 i katalogen.
-
Flammes faste designteam Yokoland pleier å hente hjem heder og utmerkelser under tilstelningen Årets vakreste bøker. Nå tar de selv et skritt videre og ønsker velkommen til ekvivalenten The Most Beautiful Yokolandic Books 2010 (heretter: TMBYB). Her vil fem bøker gå av med seieren etter grundig og kompetent juryering, og alle påmeldte Yokoland-bøker stilles ut. Når? På fredag. Hvor? Wizards flunkende nye lokaler i Toftes gate 62. Utstillingen varer i perioden kl. 17–19. Drikke serveres, musikk spilles og årets katalog vil være til salgs. Møt opp! Samme kveld kl. 18 åpner for øvrig utstillingen The Most Beautiful Swiss Books 2010 i Grafills nye lokaler i Rosenkrantzgate 21 i Oslo. Tilfeldig? Neppe. Én ting er sikkert: Det blir mye vakre bøker i byen på fredag.