Hvordan skaffer en ung, nyutdannet tekstforfatter seg et givende arbeid innen dette litt uoversiktlige medie- og kulturområdet? Hvilke muligheter finnes, (er det et luftkastell?), og hvordan går man frem i jakten på drømmejobben? Flammes tidligere praktikant Naja er i denne situasjonen akkurat nå. Hvordan vil det gå?
Råd & forbilder
Etter en knallavslutning med praksis her i forlaget mottok jeg vitnemål og en gul ballong på trappa utenfor Westerdals, en solskinnsdag i juni. Nå er det nærmest høst og min sommerferie (er det ferie om det ikke «er noe» på andre siden?) er over, jeg er klar til å kapre min første voksenjobb, og forhåpentligvis begynne min fremtidige karriere i medie- og kulturbransjen. Hva drømmer jeg om?? Jo, en redaksjonell jobb i forlag/tv/avis/magasin hvor jeg formidler gode historierer, helst viktige historier, de man kjenner med hjertet. En jobb hvor jeg skriver, leser, undersøker, spør, drodler, presenterer, smiler, ler (!) og blir klokere. Bidrar. Jeg er kjempenysgjerrig på hvor jeg ender opp, og ikke minst på hvordan jeg skal ende opp der. For å bli klok på dette har jeg oppsøkt kullet som gikk ut av skolen året før meg. Hva gjorde de som nyutdanna? Hvor kan jeg forvente å være om et år? Kan de gi meg noen gode råd i etterpåklokskapens ånd?
Flammes Kjersti Wøien Håland, medlem av dette kullet, skaffet meg adgang til facebookgruppa deres. «Bla bla bla: Hva jobber dere med?» skrev jeg på wall'en. Tre dager senere har jeg fått tre svar (ut av 25 mulige), m.a.o. ikke den store fangsten. Hva er grunnen? spør jeg meg selv. Er folk så opptatt med deres eventyrlige karrierer at de ikke har tid? Eller er fraværet et uttrykk for brustne drømmer? Er det ikke slik at vi gjerne deler våre suksesser, men beholder fiaskoene for oss selv? Forklaringen kan og være at alle er på sommerferie, og har morsommere ting å holde på med, tenker jeg. Håper på det.
Blant svarene jeg fikk er det i alle fall ingen fiaskoer, men målrettethet og ståpåvilje: Erlend Ryvold, for eksempel, bestemte seg for å satse på reklame i 2. klasse, hadde minipraksis og praksis i samme byrå og ble ansatt den juni han var ferdig. – Jeg hadde et slags 'anfall' av oppstartpanikk, men det gikk over. Nå styrer jeg egne prosjekter og har tatt mye ansvar. Herfra går det bare oppover, skriver han. Jeg blir glad for å høre at det ikke bare er jeg som kjenner på oppstartpanikk (eller: pre-oppstartpanikk). Dessverre må jeg innse at det er for seint for meg å bestemme meg for noe i 2. klasse (…) Uansett er det ikke reklamedame jeg skal bli – dessverre – for Erlend er generøs og inviterer meg til å komme innom kontoret (er ikke dette en form for nettverking?).
Tv-utvikling derimot, det er noe for meg, og Kristian Bredenbeck, som ble utvikler i Monster etter å ha vært i praksis der, betegner også jobben sin som «fan-fucking-tastic». – Hva bør jeg gjøre/tenke på for å få meg jobb som tv-konseptutvikler ? Trenger dere flere utviklere i Monster? spør jeg. – Vi trenger ikke nye for tiden, svarer Kristian, men send inn ideer til idé-mailen vår, jevnlig. Tenk bredt og kommersielt. Se masse utenlandsk tv, hvis et element funker, prøv å bygg noe nytt rundt det elementet.
Siste mann i innboksen er Håkon Bast. Han jobber som manusforfatter på et humorprogram i NRK Super, og han og har jobbet siden han ble ferdig på skolen. Praksisen førte til en annen jobb i krinken, så var han i Rubicon, og så ble han ringt av Funkenhauser. – Jeg fikk ikke jobben fordi jeg kjente noen, men det hjelper at noen vet hvem du er og hva du kan. Jo flere som vet det, jo bedre, skriver han og legger til: En klar retning på hva jeg har villet, har nok hjulpet. Jeg ser at Håkon er online på fb og skriver i chat-vinduet:
NS: Hva om jeg ikke har en soleklar retning?
Jeg trykker send og biter meg i leppen.HB: Tror ikke det er en ulempe å være fleksibel i hva man ønsker å jobbe med. Det er fint å kunne bli brukt til mye forskjellig i en redaksjon.NS: Okay, bra! Har du ellers noen gode råd til meg?HB: Gjør ting på egenhånd. Vær synlig. Ta direkte kontakt med produksjonsselskapene. Vis at du har gode ideer, gjennomføringsevne. Ikke vær redd for å mase. Men ikke mas for mye! Ikke mist motet av avslag. Ikke tvil på deg selv. Vær hyggelig – en ting er å være flink, men det er også viktig at folk har lyst til å jobbe med deg!
Jeg smiler, for snill har jeg lest i Flamme-attesten min at jeg er – «ikke minst snill», faktisk, «en ofte glemt ressurs på arbeidsplassen».HB: Forresten. Ta kontakt med Amalie og Synne, de startet eget selskap etter skolen.
Jeg sender en message til Amalie Kasin Lerstang som innen rimelig tid bekrefter det Håkon har fortalt:
AKL: Stemmer. Vi startet SELSKAP der vi jobber med egenproduserte teaterkonsepter og andre uttrykk. Vi har produsert, regissert og spilt to forestillinger, og går nå i gang med en kortfilm jeg har skrevet manus til. Vi har og startet kulturmagasinet FANFARE, hvor vi er redaktører. Gjør også litt ymse frilansing for å få endene til å møtes.NS: Wow, jeg blir både imponert og litt stressa av alt det der. Hva tenkte du om fremtiden da du var ferdig på skolen?AKL: Jeg tror ikke jeg rakk å tenke over annet enn SELSKAP – vi startet før året var omme, så prosjektet var allerede i gang da jeg sluttet på skolen.NS: Jeg syns du er råtøff, har du noen råd til meg?AKL: Råd, det blir jo fort kleint, men vær allsidig. Eller: tenk på framtida som bolker på tre måneder av gangen.AKL: Om det er noen trøst er det en del i klassen som fikk jobb etter et halvår-år, ting tar litt tid, kanskje. Og vi var en klasse med veldig ulike aldersgrupper, så de «gamle» (nettopp Ryvold, Bredenbeck og Bast, Naja anm.) var nok mer målretta mot å få seg jobb fra starten, og fikk det fortere.
Makes sense, tenker jeg.
Tenker også at det er fint å vite at jeg kan starte selv, eller jobbe frilans. Likevel har jeg en idé om at jeg vil jobbe for noen først, sanke erfaring, se hva som funker hvordan. Så kan jeg starte noe. Jeg konkluderer spørrerunden med at utdannelsen min rent faktisk gir adgang til en rekke ulike beskjeftigelser, som poet (Kjersti), reklamemann, tv-utvikler, manuskriptforfatter og redaktør/entreprenør. Det er betryggende. Får også inntrykk av at de som vil, får det til. Og at man begynner et sted, og er man dyktig og snill vil stedet føre deg videre. Til neste uke vil jeg etter rådgivningen være oppsøkende, vise hvem jeg er og hva jeg kan. Ettersom ingen Westerdøler før meg har jobbet i forlag, må jeg bane min egen vei der – det vil jeg bryne meg på neste uke. Dessuten må jeg sjekke finn, freelancebank1, og bruke nettverket mitt.
PS: Mens jeg har skrevet dette, har jeg fått ny message fra K. Bredenbeck (utvikler'n). – Jeg kom frem til at du bør sende en søknad til sjefen, selv om de ikke egentlig trenger folk. Noen ganger tar han inn folk til et møte fordi han er nysgjerrig. Det betyr ikke nødvendigvis at han har jobb til deg, men da ligger du godt an når det skulle dukke opp noe, skriver han. Jeg skriver det ned på neste ukes to-doliste.
PPS: Etter at jeg har formulert alt dette kommer jeg i chat med Odin, fra samme klasse som de andre. Han har satset på stand-up: – Det e litt sånn dagbok-aktig. Æ e jo veldig opptatt av å keep it real, Odin keepin it real Eiriksson som de aller fleste kalle mæ, forklarer han og legger til at han i denne ånden: – har gjort og gjør en del ting som ikke bringe inn så mye penga, men som æ syns e gøy og bra. Det betyr for eksempel at han har lagd musikk med en kompis, vært stunt reporter (– det va ikke så real) skrevet på tv-serie-pilot og pitchet tv-serier til kanaler. Men det betyr også at han har måttet ta vakter på sykehjem. – Det kan være ganske kjipt. Han Chris Rock snakke om jobs vs career og litt uti snakke han om når man hate jobben sin så mye, at man går på do, selv om man ikke må på do, man bare sitt der å hate jobben sin. Æ hadde et sånn øyeblikk for ikke så lenge sia, skriver han.