F°

Ulsteinvikingen Eirik Strandabø har gjort det ikke alt for mange gjør når de stanger litt med de skjønnlitterære forlagene: han har laget sitt eget. Forlag, altså. Hvor han redigerer seg selv, binder seg selv, gir ut og selger seg selv. Med sine vakre blå øyne. Vi tok en prat med Eirik sist gang han var stakk innom Flammeloftet.

FF: Hei igjen, Eirik, takk for sist – kanskje du kan si noe om deg og det nye forlaget ditt?
ES: Jeg heter altså Eirik Strandabø og og er både meg selv og Elefant Forlag; jeg lever av å gjøre papir om til penger, fra poet til forlegger, via redaktør, tegner, tusjer, trykker, binder, limer og distribusjonskanal. Ingen av Elefants bøker er eller blir å finne i norske bokhandler, noen kaféer har vært greie nok til å selge dem for meg, men stort sett har jeg faktisk tid til å ta en kaffe med alle kundene mine. Markedet for norsk kortprosa utgitt på egne forlag er tilsynelatende ikke så stort, men bare jeg bruker rolig og klar innestemme og et strengt blikk så hører folk etter, før eller senere: VERDEN, forklart (2011) har solgt 300 eksemplar hittil, og det er ikke kun på grunn av mine vakre, blå øyne. Elefant #2, MIKROKOSMOS (jan. 2015) ble utsolgt gjennom facebook på to timer, før jeg rakk presentere prosjekt og tittel. Opplaget imponerer vel ingen - syv - men alle sammen var håndlagde, illustrerte og individuelt utformede små bøker, helt i stil med det jeg drev med på VERDEN - en bruksanvisning for barn, og jeg håper alle syv kundene ble begeistret. Nå lever jeg av å reise rundt å selge LUFTIGE ORD, eller noe, jeg har lært meg å tegne. Og jeg eier hele salgssummen selv, jeg lever godt på 20 prosent av vennelisten på facebook. Om det er litt juks å ikke bo noe sted - fra nå av sover jeg hos venner og kjente, jeg tar jobber for kost og losji, jeg reiser snart Europa rundt med ryggsekk og forlagskoffert, alltid med noe å selge - så er det ikke noe mindre sant: Jeg har skapt en Elefant med mine egne to hender, jeg har aldri sett en normalkontrakt, vi har ingen samfunnskontrakt, vi trenger ikke fast jobb lenger, bare nok penger til toget til neste sofa i neste land. Jeg syr notatbøker og lager akvarellsett, og postkort, i mai skal jeg selge bøker til turister i Paris. I november baker jeg flatbrød på Sunnmøre.

FF: Men du har vel ikke noe IMOT standardkontrakter og det vi kaller vanlig forleggeri?
ES: Nei, jeg har ingenting i mot standardkontrakter, jeg har aldri sett en. Jeg har vært i kontakt med mange forlag, og håper jo jeg har lært av alle refusjonsbrevene. Jeg har ikke råd til redaktører, så da har det vært opp til meg å ta til meg de stemmene og metodene som har vært til hjelp i tekstene mine. Og det har vært mange. Heldigvis har jeg hukommelse som en elefant. Så nei, jeg kan ikke si at jeg har noe i mot vanlig forleggeri, all den tid jeg ikke har annet enn refusjonsbrev å gå på.

FF: Valgte du Elefant fordi elefanten visstnok er et lykkedyr?
ES: Når det gjelder forlagsnavnet valgte jeg Elefant med magen, det rimer på elegant, og så er det jo litt morsomt å være et mikroforlag med et passe ambisiøst navn. Jeg skulle til å si at vi leker ikke forlagher i Elefant, men det er faktisk nøyaktig det jeg gjør. Men det var veldig fint å lære at elefanten bringer lykke, skulle ønske jeg trodde på slikt!