F°

Er det urimelig å skvette litt av en forbipasserende buss hvis bredside er dekket av de fire heltene fra Saabyes Beatles – Seb, Kim, Gunnar og Ola, for de som av en eller annen grunn ikke har fått med seg det – som nå har blitt storstilt spillefilm, premiere i mårra, med en invitasjon om å ta en Cola sammen med dem? Ta en Cola med gutta fra Beatles, liksom. Som så klart bare betyr at du skal ta en Cola aleine og late som du tar den med GOKS. Og er det bare nostalgisk og gammaldags av meg å tenke: Hva faen? Hva vil du jeg skal gjøre? Støtte monopolmakter som Coca-Cola i Kim Karlsen og kompanis navn? Har du lest boka, eller? Har du? Da kan du for eksempel slå opp på side 523 i den nye pocketen med bilde fra filmen utapå, og finne Gunnar hjemme hos Kim, med løpesedler i neven, løpesedler for revolusjonen som han vil at Kim skal dele ut:

– Og så vil du ikke dele ut løpesedler?
– Ha'kke sagt jeg ikke vil.
– Hva er′e du sier for no′, á? Trur'u den revolusjonære bevegelsen kan ta sånne smålige hensyn, eller? Det er monopolkapitalen som tjener på det kjøret der. Deler′u ut eller deler′u ikke ut?
– Kom med dem, din jævel.
– Bra, kamerat Kim.

Og spør deg selv: Hvem er det som tjener på at Gunnar og Kim inviterer til Colaslabberas på rutenettet i Oslo? Bevegelsen? Eller monopolkapitalen?

Så kan du hoppe fram cirka hundre sider, til 653, og det er fortsatt Gunnar som har ordet:

– Vi har tatt på oss en oppgave, ikke sant? Vi skal rykke opp hele jævelskapen med rota. Vi driter i reformer og storting. Vi hater kapitalismen. Vi forakter sosialdemokratiet, som har bedratt arbeiderne. Vi avskyr de herskendes svada og gjennomskuer den ... Vi kommer fra småborgerskapet, ålreit, men også de lider under kapitalismens åk. Vi må lære av arbeiderklassen, stille oss i deres tjeneste.

Gutta sitter på Stortorgets her, forresten, og drikker, ja, men ikke Cola. Faen ikke Cola.