– Det er fortsatt viktig å tenne lys

Vi spør noen av årets aktuelle forfattere noen julete spørsmål mer eller mindre knytta til deres aktuelle utgivelse. I dag: Atle Håland og jula i Vannfall, den mer eller mindre fiktive bygda i diktsamlinga med samme navn

FF: Finnes det en tradisjon i den kristne jula som du kan like eller sette pris på?
AH: Hver juleaften, før jeg blir henta og kjørt hjem til foreldra mine for å spise pinnekjøtt, pleier jeg å sette på Hallelujah covra av Jeff Buckley. Den setter meg i julestemning, den melankolske julestemninga, jeg liker å kjenne på den, og jeg vet ikke helt hvorfor, for jeg liker jo jula, den glade jula, men det har blitt en tradisjon å kjenne på den andre også. Kanskje fordi jula skal være, må være, (for guds skyld), koselig.

I Norge har vi vel kanskje blanda sammen jula med å feire at sola snur. Det var viktig, ei gang, å unne seg noe oppspart feit mat og tenne mange lys på det aller mørkeste. (Det er fortsatt viktig å tenne lys forresten, i år har jeg kjøpt ei terapilampe). Det er ikke dumt å blande sammen to høytider, men, det er kanskje ikke blitt like nødvendig for oss å fete oss opp, unne oss litt ekstra luksus, tenne noen ekstra lys, når vi stort sett har det luksus hele tida.

For Maria og Josef må det ha vært hardere. De var på reise, Maria skulle føde og de fant ikke husrom. De fikk være i en stall, og Maria måtte la sin førstefødte ligge i en krybbe – en matskål. Vi har romantisert dette bildet, hvor mange ganger har vi ikke sett rolige framstillinger av denne historien, med ei svær stjerne over taket på stallen, og engler og vise menn og greier? For et kaos det må ha vært, å føde i en stall. Så lite luksus. Men de gjorde det beste ut av det. Og de fikk gaver. Det må være absurd å få gull (og røkelse, og myrra) når du nettopp har født et barn i en stall.

Jeg synes egentlig det er absurd med gaver i dag også. Jeg har jo det jeg trenger. Barna til mine søsken også, de har det meste. Så jeg prøver å gi dem noe miljøvennlig, en opplevelse, eller noe pedagogisk. Likevel vil jeg jo være en kul onkel og gi dem noe de har lyst på. Heldigvis har jeg kule nevøer og nieser også, for da jeg spør dem hva de ønsker seg til jul, svarer de sånne ting som «tiss», og «bæsj», og leketid, med meg.

<3

FF: Hvordan tror du jula ser ut i bygda Vannfall?
AH:

I Vannfall

står det et pynta grantre
bak bensinpumpene ved butikken.
Fredagen før første søndag i advent
blir det tent
og grendelaget inviterer alle med på graut etterpå.
Seinere på kvelden
kommer nissen og deler ut godteri til alle ungene.
I dagene før juleaften pleier det å komme snø
noe det snakkes om på butikken
ja, så blei det hvit jul i år au
og gulvmatta ved inngangspartiet surkler.

Husene i byggefeltet pleier også å være pynta.
Noen har bare ei stjerne i vinduet
og en opplyst busk i gårdstunet
noen har blinkende lykter i forskjellige farger
og ett hus har alt sammen og en svær
oppblåst nisse som beveger seg
truende i vinden, bare synet av den
får meg til å tro jeg er i en Stephen-King-roman.

Ikke alle er hjemme på juleaften
det er ganske mange mørke hus.
Jeg pleier å gå ei runde på kvelden
etter vi har spist middag, åpna gaver og spist kake
det er så stille. Alt er helt stille.
Jeg hører bare meg selv og skoene i snøen
og hvis det er kaldt, ordentlig kaldt
knekker det også i trærne.

Relaterte artikler