F°

«Det første språket vårt er handling,» skal Pier Paolo Passolini ha sagt en gang, og han var en handlingens mann og poet, også når han bare snakket om det. Og i går kveld snakket Hans Petter Blad og Camilla Chams om multikunstnerens mange handlinger og utsagn på Litteratur på Blå. Anledninga for samtalen var Chams rykende ferske gjendikting av Pasolinis «Askens poet», og sammen med stallbror Blad ble det en underholdende og pirrende (jada) seanse. For spørsmålene rundt den italienske forfatteren, maleren og filmskaperen er mange og tilsynelatende paradoksale. En aura og posisjon PPP selv jobbet for både i og utenfor kunsten. Hvordan kunne han for eksempel støtte politiet i deres aksjoner mot studentene på sekstitallet? Og hvordan forblir man kommunist etter at man er kastet på hodet ut av Kommunistpartiet? Hvordan elske mamma og hate pappa? Er de revolusjonære unge ikke noe annet enn forlengelse av borgerskapet de vil til livs? Lar Bibelens gamle testamente seg forene med etterkrigstidas lyriske uttrykk? Og hva mente han med at poesien er livet og trenger ingen symboler? Og hvorfor vil han ikke bli lest som en poet når vi leser poesien hans? Og går det virkelig an å bekjempe kapitalismen med poesi? Og visste PPP hvem som kom til å ta livet ham før de gjøre det? Og finner du svar på disse spørsmålene i «Askens poet»? Sjekk selv.