Den vanskelige andreboka: Rannveig Revhaug

Passasjer_Cover_300dpiHvert år, hver bokhøst og bokvår, utgis det en haug av bøker. Debutantene smiler på klassebildet i avisa og de får fortelle litt om boka de har klart å skrive - klart å utgi. Blant hundrevis av refuserte manus lå deres bok og venta på å bli jobbet med, og plutselig, etter kort eller lang tid er manuset blitt en bok og de er blitt forfattere.

Noen av disse skriver en bok til. De får ikke noe klassebilde og bare noen få av dem blir omtalt i avisene. Selv om de alt har utgitt en bok fra før, så er det like stas - og like skummelt - å gjøre det igjen. Kanskje til og med verre. Alle kjenner myten om den vanskelige andreboka (her illustrert nær perfekt av den danske forfatteren Olga Ravn). Så vi roper hurra for disse flinke folka som har gjort det igjen, og gir dem litt plass her på sida vår. Nå har turen kommet til våre egne andreboksforfattere av året, og nå er det Rannveig Revhaug! (debuterte med IRL, 2010):

FF: Er andreboka vanskeligere å skrive enn debuten? 
RR: Nei og ja. Da jeg begynte å skrive den første boka, var jeg student ved tekstlinja på Westerdals. Jeg skrev om en ung dame som så på livet som et slags dataspill, og tekstlærer Bård Torgersen oppfordra meg til å sende manuset til Flamme Forlag. Der og da følte jeg meg ikke som en del av noe litterært (skrive)fellesskap, hadde få forventninger, skreiv uten å egentlig se for meg en leser og tenkte vel ikke at det var interessant for noen gi det ut. Møtet med forlaget var enormt motiverende, eller, jeg var vel skrekkslagen og euforisk om hverandre. Så lenge jeg var student, var det egentlig helt supert å jobbe med boka. Ikke nødvendigvis så lett, men supert. Da IRL kom ut, var jeg nyutdanna, arbeidsledig og ambivalent. Og sulten. Ironisk at virkeligheten skulle slå inn på den måten, a gitt. Typisk førstebokserfaring? Vel. Under arbeidet med andreboka har jeg vært i jobb mens jeg har skrevet. Det har vært sunt for kropp og sjel, men ambivalensen har nok gitt andre utslag. I siste liten gjorde jeg om på tittelen, for eksempel. I det hele tatt gjorde jeg om på mye. Skreiv den boka mange ganger. Strøk, skreiv om, flytta og herja rundt i manus, og aller mest mot slutten. Det var som boka felte ham og ble noe annet før den tilslutt ble akkurat sånn. Tanken om å skulle bygge et forfatterskap lå dessuten og luska i bakhodet et sted. Burde jeg gi opp dette prosjektet og bare skrive mer om dataspill? Hadde jeg en stemme, en rett til å ta plass i noens bokhylle? Burde jeg gi opp hele skrivegreia og satse på å bli ingeniør eller noe i stedet? Typiske kvaler ved andreboka, kan man vel si. 

FF: Har du planer om å gjøre det igjen? 

RR: Ja! Kanskje det aller fineste med å ha fått utgitt to litt rare (kanskje mindre konvensjonelle) små bøker, er oppdagelsen av at det lar seg gjøre. Det er lov! Jeg har lyst til å skrive hundre rare små bøker. Ikke at de må være små. Eller rare. Men det går an! For tida er jeg i foreldrepermisjon og har min fulle hyre med det, men jeg har en liste med (bok)ideer. Noen av dem er helt nye, som stormende forelskelser: Alt ved dem er uutforska, spennende, og ikke minst mulig. Andre ideer har stått på lista lenge og er mer som en kjæreste man har levd med en stund: Man veit hva som bor i dem, også at de ikke er ufeilbarlige. Disse kan jeg ikke gi opp uten videre undersøkelser, selv om de ikke funkler like sterkt som de nyeste ideene. Noen oppføringer på den lista må nok settes fri, for ikke å si strykes. Enkelte andre håper jeg å kunne elske og ære til de blir bøker. Tøysete sagt, men ganske oppriktig ment.
 
FF: Og til slutt, vil du si litt om den nye boka di? 
RR: Passasjer er en samling ulike typer tekster. Noen er rene fortellinger, monologiske, i muntlig tone. I de fleste av dem forsøker karakterene egentlig bare å komme seg knirkefritt gjennom dagen, men det knirker litt overalt. Andre tekster er funnet materiale. Fra en lyktestolpe på Grønland, fra den lille skriften nederst på en kvittering fra Vestby Outlet, fra NRK Båtvær. Atter andre av tekstene er fra reiser, der jeg-personen begår en slags reisereportasje fra passasjersetet. Jeg har fått høre at boka er litt sår og veldig morsom, og jeg tror den passer for folk som ikke veit helt hva de vil eller hvordan de skal få det til.

Hvis du, som vi, tror du vil like bøkene til Rannveig, eller tror du kjenner noen som vil like dem, så er de begge til salgs i Fakkelen - vår julebutikk på nett og i Citypassagen. IRL koster skarve 40 kronasjer, Passasjer får du til 265. Slå til! 

Relaterte artikler