F°

Hvert år, hver bokhøst og bokvår, utgis det en haug av bøker. Debutantene smiler på klassebildet i avisa og de får fortelle litt om boka de har klart å skrive - klart å utgi. Blant hundrevis av refuserte manus lå deres bok og venta på å bli jobbet med, og plutselig, etter kort eller lang tid er manuset blitt en bok og de er blitt forfattere.

Noen av disse skriver en bok til. De får ikke noe klassebilde og bare noen få av dem blir omtalt i avisene. Selv om de alt har utgitt en bok fra før, så er det like stas - og like skummelt - å gjøre det igjen. Kanskje til og med verre. Alle kjenner myten om den vanskelige andreboka (her illustrert nær perfekt av den danske forfatteren Olga Ravn). Så vi roper hurra for disse flinke folka som har gjort det igjen, og gir dem litt plass her på sida vår.

Første forfatter ut er Linnéa Myhre (debuterte med Evig søndag, 2012):

FF: Var andreboka vanskeligere å skrive enn debuten?
LM: Ettersom jeg var veldig deprimert og tung da jeg skrev min første, måtte det nok veldig mye til for at denne skulle bli vanskeligere. Det er fortsatt vanskelig å skrive, men enklere når man er lettere til sinns. Denne gangen er jeg imidlertid mer bekymret for tilbakemeldingene, og engstelig for at det ikke skal bli like godt mottatt som sist.

FF: Hva handler den nye boka di om? 
LM: Den er en samling brev, skrevet av meg til mennesker jeg kjenner og ikke kjenner. Noen frustrerte og triste, noen klagebrev, og noen fulle av kjærlighet. Det starter med et selvmordsbrev, og slutter med et kjærlighetsbrev, og alt med en tydelig rød tråd gjennom det hele. Jeg er mest fornøyd med spennet i den, at det snur fra alvor til humor på veldig kort tid. Den passer nok for de aller fleste, med temaer som familie, kjærlighet og tapt kjærlighet, depresjon, spiseforstyrrelser, media, mat og taco. 

FF: Har du planer om å gjøre det igjen (og igjen)?
LM: Ja! Eller, hvis noen har lyst til å lese det jeg skriver, da. Det er ikke en selvfølge, men min største og egentlig eneste motivasjon.