Den vanskelige andreboka: Aslak Dørum

9788203258152Hvert år, hver bokhøst og bokvår, utgis det en haug av bøker. Debutantene smiler på klassebildet i avisa og de får fortelle litt om boka de har klart å skrive - klart å utgi. Blant hundrevis av refuserte manus lå deres bok og venta på å bli jobbet med, og plutselig, etter kort eller lang tid er manuset blitt en bok og de er blitt forfattere.

Noen av disse skriver en bok til. De får ikke noe klassebilde og bare noen få av dem blir omtalt i avisene. Selv om de alt har utgitt en bok fra før, så er det like stas - og like skummelt - å gjøre det igjen. Kanskje til og med verre. Alle kjenner myten om den vanskelige andreboka (her illustrert nær perfekt av den danske forfatteren Olga Ravn). Så vi roper hurra for disse flinke folka som har gjort det igjen, og gir dem litt plass her på sida vår.

I dag: Aslak Dørum (debuterte med En flåte av gull, 2013):

FF: Var andreboka vanskeligere å skrive enn debuten? 
AD: Den andre boka var egentlig en fest i forhold til den første. Da sleit jeg mye med alt, språket, karakterene og det å få handlingen til i det hele tatt å gå opp.

Da jeg skulle begynne på den andre boka hadde jeg bevist, om ikke annet for meg selv, at jeg i hvert fall klarte å skrive en hel roman. Og ettersom den nye boka er en slags oppfølger, hadde jeg de viktigste karakterene på plass, og også rammene for fortellingen. I tillegg klaffet både tid og penger på en så vidunderlig måte at jeg kunne dra til Palermo en måned og skrive. Jepp, på et lite kvistværelse. Med ropende italienere utenfor vinduet. Det gjør det meste til en fest.

FF: Vil du si litt om den nye boka? 
AD: Et hjerte av glass er en frittstående oppfølger til  En flåte av gull og følger mye av det samme sporet. Spenning, skurker og skattejakt. Krydret med litt spenning. Hele idéen er å prøve å gjenskape og modernisere guttebøkene jeg leste som liten. Men her er det ingen barske gutter som redder verden, bare to litt usikre ungdommer som havner i trøbbel på de mest eksotiske stedene jeg klarer å finne på kartet. Og med noen forhåpentligvis minneverdige banditter.

FF: Har du planer om å gjøre det igjen (og igjen)? 
AD: 
Jeg er så gammeldags at jeg føler jeg må skrive én bok til om Olav og Amir, det er noe med ordet trilogi som klinger veldig godt i mine ører. Dessuten har jeg oppdaget at jeg synes det er gøy å skrive langt, noe jeg før syntes virket fullstendig uoverkommelig. Hvis jeg klarer å fullføre det, har lyst til å prøve noe annet, uten at jeg aner hva... 

Relaterte artikler