F°

Overbevist om at Norge – og verden – ikke er tomme for gode bokhandlere, både steder og folk, så spør vi etter gode boksteder/bokfolk. Hvor ble det av dem i alt mylderet? Finnes det steder der man kan gå seg bort i bokstabler, henge ved disken i timesvis og dele boktips, finne sin nye favorittforfatter liggende på et torg eller stå i en bokhylle, oppdage nye bøker og den boka du glemte at du hadde lyst til å lese da den kom for et par år siden?

At vi elsker Tronsmo og er glade de fortsatt finnes vet vi allerede – men finnes det flere steder? Det må finnes flere steder. Vi spør forfattere, kulturpersonligheter og diverse andre bokfolk om tips og triks og godt gjemte boksteder. For vi tror jo at de finnes. I dag spør vi Stian Johansen, den ene av de to forfatterne bak diktsamlinga Nedenom og volvo (2010) og nærmest litterær altmuligmann (utvalg fra CV-en: Tanum, Libris, Bok & Samfunn, NRK, Pantagruel Forlag og Kunnskapsforlaget).

FF: Hva/hvem er favorittbokhandelen/favorittbokhandleren din?
SJ: Halfdans Bokhus. Kjosen, Telemark. Tre kilometer med bokhyller snekra av Halfdan sjøl. Han starta bruktbokhandelen for 4-5 år sida. Seinere ble kona hans, Tone Esborg, involvert. Arbeidsfordelinga er sånn cirka at han snekrer hyller, pusser opp, henter bøker fra dødsbo/biblioteker/private samlinger/loppemarkeder, sitter utafor og røyker og løfter hånda til hilsen når biler kjører forbi, mens kona baker, veileder og systematiserer. Fire etasjer med langt over 100 000 titler.

FF: Hvorfor er det favoritten?


SJ: Jeg var der i mai med tre kamerater. Da vi kom fram ble vi møtt på trappa av ekteparet, de fortalte noen historier, før de inviterte oss inn og ga oss en omvisning. Deretter ble vi geleida bort til et av de mange sjenerøse borda, med beskjed om at vi kunne ha dette som base mens vi var der. Før vi hadde fått hengt jakkene over stolene, kom Tone med kaffekanne og kake – påfyll kom jevnt utover dagen. Vi var der i fem timer, og var ikke i nærheten av å rekke over alt, men det er vel heller ikke et poeng. Jeg brukte mye tid på dikthyllene, og fant gode bøker jeg ikke visste om, som Ola Jonsmoens Om desse steina tala, som jeg tipper falt til bakken bokhøsten 1973 uten å bli plukka opp. Bokhuset var særdeles oversiktlig og ryddig, ikke minst til bruktbokhandel å være. Stemninga avslappa. Innehaverne sjenerøse. Sånn kan det gjøres, tenkte jeg, sånn kan det også gjøres. Bøker fra alle bokhøster, massevis av sitteplasser og bord til å brette ut både bøker og seg sjøl. Også ute var det sitteplasser. Stedet fungerte som et samlingssted for den vesle bygda. En av de viktigste grunnene til at familien Esborg holdt på med dette, var å skape et sosialt sted. Nettbutikk er ikke greia for Halfdans Bokhus. - Hvorfor i all verden skulle vi selge bøker til mennesker vi ikke treffer? De får komme på besøk om de vil ha bøker, sa Halfdan. Sånn kan det gjøres. Sånn kan det faen meg gjøres.

FF: Hvordan fant du den?
SJ: Inge Haugane, som var en av dem jeg var der med, hadde vært der to ganger tidligere. Det var på tide med en tur. Tog til Drangedal, leie rom på vertshuset, ta drosje en mil ut av stasjonsbygda, fem timer blant dikt og datt, drosje tilbake, og en tur på Playa Bar ved innsjøen, og så videre. De beste boksjappene rundt omkring er som regel bruktbokhandlene, men ingen er bedre enn Halfdans.