Den beste bokhandelen (10)

shakespeareogco

Overbevist om at Norge – og verden – ikke er tomme for gode bokhandlere, både steder og folk, så spør vi etter gode boksteder/bokfolk. Finnes det steder der man kan gå seg bort i bokstabler, henge ved disken i timesvis og dele boktips, finne sin nye favorittforfatter liggende på et torg eller stå i en bokhylle, oppdage nye bøker og den boka du glemte at du hadde lyst til å lese da den kom for et par år siden? Vi spør forfattere, kulturpersonligheter og diverse andre bokfolk om tips og triks og godt gjemte boksteder. I dagens spalte spør vi selveste bokdama, Anette Garpestad, forlagsdame, bokblogger og bokentusiast.

FF: Hva/hvem er din favorittbokhandel/bokhandler?
AG: Bokhandelen har en helt egen tiltrekningskraft på meg. Uansett hvor i verden jeg tar turen, så finner jeg en bokhandel hvor jeg føler meg hjemme, avslappet, fokusert, utfordret, engasjert og entusiastisk. Å da velge seg en eneste favoritt blir for vanskelig. Jeg har jo favoritter i hver by, nesten som en sjømann med de berømte kvinnene. Jeg er en utro jævel som elsker dem alle like mye. Akkurat der og da er den favoritten jeg hviler i bokhyllearmene til, min eneste ene. Alle har de sin sjarm, sitt gode utvalg, sitt fantastiske interiør eller spesielt tiltalende støvete odør. Jeg lar meg villig forføre, gang på gang.

FF: Fortell, fortell, fortell!


AG: Første gangen jeg virkelig forelsket meg var da jeg trådte over terskelen til Shakespeare & co i Paris. Det må ha vært i 1998, jeg var i Paris for aller første gang, og bare for en dag på vei sørover til Spania. Min daværende kjæreste hadde funnet fotball-VM på storskjerm på Place de Pompadour og jeg ruslet alene gatelangs, fant Notre Dame og krysset Seinen. Det føltes som å være i en film.

Utenfor Shakespeare & co sto det vaklevorne kasser fulle av bøker, brukte og nye. Inni butikken var det mørkt og støvete og fullstendig kaotisk, bokhyller alle tenkelige og utenkelige steder, og jeg, ung bokhandlerske som jeg var, tenkte at det måtte være umulig å finne noe som helst der inne. Oppe i annen etasje lå det noen unge menn og sov, sammenkrøllet, i dress. Det luktet gårsdagens fyll av dem, og jeg så ingen grunn til å vekke dem. En sort katt fulgte meg rundt i butikken, helt åpenbart hjemmekjær og vant til besøk.

Dette er bokhandelen hvor Beatpoetene hang, hvis de for en stakket stund hadde nok cash til å komme seg til Europa. Allen Ginsberg og William S. Burroghs har tråkket på de nå sprukne flisene på gulvet. Henry Miller og Anaïs Nin handlet bøkene sine her. Kanskje de lurte seg bort bak en bokhylle, snek seg til å ta på hverandre her. Jeg kan forestille meg det. En bokhandel som i så veldig stor grad handler om litteraturen, å leve med den, av den, i den. Jeg plukket med meg et eks av Jack Kerouacs On the Road. Det føltes som et riktig valg, selv om jeg mer var på skinner enn på veien. Og der, i kassen, George Whitman selv. Mannen som drev bokhandelen fra 1951 og frem til sin død i 2011. Men i 1998 var han i aller høyeste grad i live. En levende legende. Jeg husker at jeg tok mot til meg og fortalte ham at også jeg var en sånn som ham, en bokhandler altså, i Bergen, i Norge. Og han svarte «Oh, that's interesting! You should come tonight! We are having a poetry reading, and you should definietly join us. You would love it!» Den dag i dag angrer jeg på at jeg ikke ble en ekstra natt i Paris i 1998. Jeg burde ha blitt en ekstra natt. Kanskje det hadde vært meg som lå sammenkrøllet på en av de sofaene i andre etasje dagen etter. Kanskje. Jeg har aldri vært der siden.

I 1999 forelsket jeg meg for andre gang. Jeg hadde kommet meg over Atlanteren, flysykt vrak, av flyet, inn i en gul taxi, over en bro, «fantastisk skyline til venstre!» og landet i en seng på et rom jeg delte med fem andre. Ved daggry våknet jeg i New York. I selskap med folk som både ville det jeg ville, men som i aller høyeste grad ville mye jeg ikke ville, så var det påkrevd med egentid. Og egentiden ble brukt til å oppsøke bokhandlere. Den gang da tenkte alle at STORT var fint. Superstores var tingen, og både størst og best var Barnes & Noble. På Union Square tronet en femetasjes bokhandel, og jeg brukte timesvis på å finne ut akkurat hvordan dette hang sammen. Jeg var tross alt på studietur og skulle lære noe.

Men det var et helt annet sted jeg tapte hjertet mitt på nytt. The Strand. 12th street and Broadway. Det var noe helt annet enn det strømlinjeformede jeg hadde sett ellers. Vill kombinasjon av nytt og gammelt. Pris? Vel, hva syns du er en god pris? En oppriktig interesse og pasjon for bøker, parret med en total arroganse for alt som heter kundeservice. Det er greit. Jeg liker dem litt frekke! Bokhyller i varierende grad av stående. Vegg-til-vegg-tepper som definitivt ikke ble vasket så alt for ofte, og den særegne fantastiske duften som gamle bøker har, i kombinasjon med helt fullstendig moderne bokstøv.

Det er rart å tenke på nå. World trade senter sto fortsatt som to gedigne parfalloser på Manhattan, jeg har et bilde av meg selv på toppen av det ene tårnet sammen med søsteren min. Vi ler. Det blåser noe vanvittig, håret mitt står rett til værs. Og det eneste jeg tenker når jeg ser bildet nå er at vi faller. At stedet hvor bildet ble tatt nå bare er løs luft. Men det var den gang jeg forelsket meg i The Strand. Jeg har aldri vært der siden.  

Helsinki 2009. Det ligger det en helt spesiell bokhandel der. Selv dødssliten, på familieferie med to små barn, etter lite søvn og med tynnslitte nerver så var det kjærlighet ved første blikk. Eller i det minste en het kortvarig flørt. Med Helsinki også, for all del. Selv om minnene er farget av en følelse av noe surt, noe grinete. Jeg tror det var meg. Monstermamma. Monsterkone. Men.

Akteeminen Kirjakauppa – Akedemiska bokhandeln. Helt unike lokaler og et interiør hvor alt fra reoler til stoler og lamper er designet av arkitekten selv – Alvar Aalto. Et nensomt utvalg av alle slags bøker, med en egen følelse for design og form. Kanskje jeg bare følte det slik, men det er vanskelig å konsentrere seg når man befinner seg i et boktempel som er laget av godeste Aalto. Selveste Aalto. The Man! Laget en bokhandel! Jeg skulle ønske at jeg kunne sagt at jeg tilbragte timesvis her, at timene gikk med til å bla i bøker, browse, at jeg vandret rundt i lokalene og lot hånden min stryke over formpresset tre og flotte bokomslag, at jeg slo meg ned i den fine kaféen og leste, mens jeg drakk kaffe fra kopper som matchet resten av interiøret. Men jeg gjorde ikke det. Jeg kjøpte tre postkort og tre frimerker. Så gikk jeg ut på gata igjen til mann og barn. Jeg har aldri vært der siden.  

De er gode på de bokhandlergreiene, australierne. Nesten hvert eneste lille tettsted vi var innom med bobilen vår hadde sin egen bokhandel. Den var kanskje ikke stor, og utvalget var kanskje mangelfullt. Og det overrasker meg fortsatt at det ikke var mulig å oppdrive en eneste bok om dyrelivet i Australia for barn. Men da vi kom til Brisbane…det var i 2011.

IMG_1889Det å være på besøk hjemme hos noen er alltid det aller fineste syns jeg. På reise altså. Å bli invitert inn i noens hjem og ta del i livet deres. Slik var det også i Brisbane hvor vi rykket inn i et hus bygget på påler, stor fin hage med monsterhøns og en enorm terrasse hvor vi fikk hilst på Mr. Possum. Eller var det Mrs? Ingen vet. Og i Brisbane ble jeg tatt med til nydelige The Avid Reader i West End. Ikke bare har de et fantastisk utvalg av bøker, primært skjønn- og generell litteratur, de har også et fabelaktig utvalg av bokstæsj av typen Penguin books-drikkeflasker og notatbøker av håndlaget papir, for ikke å snakke om viktige bokutgivelser som The Star Wars Cookbook. Og så har de en usannsynlig og litt corny uformell kafé i bakgården. Det ser ut som om det kunne vært hjemme på terrassen til en av de ansatte. Jeg elsket den bokhandelen. Det hender at jeg drømmer om den bokhandelen, fine fine bokhandelen Down Under. Den var ene og alene årsak til at jeg kom hjem til Norge med 20 kg mer bagasje enn det jeg reiste ut med. Det var verdt en sliten nakke. Jeg har aldri vært der siden.  

IMG_3259Min store kjærlighet; det vil si: min store LONDON-kjærlighet, ligger i 83 Marylebone High Street. Daunt Books. Min beste venn tok meg med dit, sommeren 2011. Meg og ham på byferie. Jeg crazy nyseparert, han balansert til en viss grad. Han fant seg i alt det crazy i det minste, bare han fikk drasset meg med rundt og sett på arkitektur. Arcade Fire i Hyde Park. Og Daunt Books. Jeg falt pladask for denne damen her. Alt fra det nydelige eksteriøret i tre og blymalt glass, de gammeldagse lampene, bokstablene på vanlige trebord. Reiseavdelingen med gesims og overlys. Den vennlige serviceinnstillingen og de ansatte som mer enn gjerne kommer med kvalifiserte anbefalinger. Jeg kunne ha flyttet inn her, blitt bokhandler i London, giftet meg med denne bokhandelen. Det var virkelig ekte kjærlighet, det føltes slik. Nesten smertefullt å ta steget ut fra halvmørket, ut på gaten i sola igjen. Et stoffnett fullt av bøker jeg ikke ante at jeg trengte. Jeg tok til venstre opp gaten. Jeg har aldri vært der siden. 

Relaterte artikler