Den beste bokhandelen

bibl

Overbevist om at Norge – og verden – ikke er tomme for gode bokhandlere, både steder og folk, så spør vi etter gode boksteder/bokfolk. Hvor ble det av dem i alt mylderet? Nå selges det bøker på supermarkedet og på bensinstasjonen og på Narvesen og Rema 1000, men finnes det fortsatt ordentlige bokhandlere der ute? Finnes det steder der man kan gå seg bort i bokstabler, henge ved disken i timesvis og dele boktips, finne sin nye favorittforfatter liggende på et torg eller stå i en bokhylle, oppdage nye bøker og den boka du glemte at du hadde lyst til å lese da den kom for et par år siden?

At vi elsker Tronsmo og er glade de fortsatt finnes vet vi allerede - men finnes det flere steder? Det må finnes flere steder. Vi spør forfattere, kulturpersonligheter og diverse andre bokfolk om tips og triks og godt gjemte boksteder. For vi tror jo at de finnes. Først ut er Hilde Østby, forfatteren bak den kritikerroste debutboka Leksikon om lengsel (Tiden Norsk Forlag, 2013).

FF: Hva/hvem er favorittbokhandelen/favorittbokhandleren din?
HØ: Jeg er glad i gode bokhandlere, og da må jeg jo si Tronsmo (som alle andre i denne spalten antagelig gjør), i tillegg til uavhengige Bislet bok. Og jeg har selv hatt glede av å jobbe i bokhandel, i Tanums bitte lille filial på Majorstua, som nå er nedlagt. Jeg prakket Dostojevskij på mang en overrasket kunde som bare skulle ha en krim. Men Forbrytelse og straff er jo også en slags krim, da, er det ikke?

(fortsetter): Men min sterkeste opplevelse av boksteder er biblioteker. Moren min er bibliotekar, så jeg hang mye på biblioteket på Mat.Nat.-fakultetet på Universitetet i Oslo som liten jente; ikke minst syns jeg det var fantastisk å besøke deres eget bokbinderverksted, hvor de bandt om bøkene. Der lærte jeg om gullsnitt og marmorering av bokbinderne selv. Biblioteker inspirerer meg alltid, både som forfatter og i jobben min i Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening. Det er kommet et veldig fint, helt nytt bibliotek i Alta, og det nye kulturhuset i Molde er også utstyrt med et vakkert og spennende bibliotek, som er selve hjertet i Plassen. Og Grünerløkka bibliotek, med Serieteket, er et sted jeg føler meg hjemme, for jeg er veldig glad i tegneserier.

Bibliotekarene i Norge er inspirerende og flotte folk, som kan masse om litteratur og brenner for bøker, og jeg blir alltid oppildnet av deres formidlingsiver og vilje til å tenke nytt for å fortsette å gjøre biblioteket til en møteplass. Man må aldri nøle med å spørre en bibliotekar om hjelp! Før i tiden likte jeg å sitte i den helt øverste etasjen i hovedbiblioteket Deichman og se utover den store fresken fra 1932 av Axel Revold (som man sjelden legger merke til i utlånssalen) og hylleradene med bøker som man kommer til ved hjelp av små stiger. Det er et av Oslos fineste, hemmelige steder, spør du meg - samtidig som jeg gleder meg til nye Deichman i Bjørvika. Men det mest utrolige biblioteket jeg vet om befinner seg i Roma: Biblioteca Angelica.

FF: Hvorfor er det det fineste?
HØ: Det er høyt under taket, minst fire etasjer, og bokhyllene fortsetter helt til topps, med skinninnbundne skatter tilbake til renessansen, vi snakker ekte pergament og fjærpenn. Bøkene kommer man til ved hjelp av små balkonger og stiger. Det er et magisk rom, som fra en novelle av Borges. Jeg drar dit hver gang jeg er i Roma, setter meg med en bok, leser og nyter andektigheten i rommet. Det er både vakkert og ærefryktinngytende med sånne bibliotek, de sier noe om verdien av kunnskap, hvor høyt vi verdsetter bøker - at vi bygger sånne rom til dem.

FF: Hvordan fant du det?
HØ: En tilfeldighet, jeg snublet over det en gang fordi jeg er så nysgjerrig: ser jeg en åpen dør, går jeg gjerne inn.

Relaterte artikler