De unges forbund?

Foreningen les! har i dag lansert den nye nominasjonsjuryen til Ungdommens kritikerpris – en «profilert og erfaren» trio bestående av Ane Farsethås (f. 1973), Sindre Hovdenakk (f. 1964) og Leif Ekle (f. 1953). Flinke folk alle tre! Men la oss dvele litt ved fødselsårene. Den nye juryens snittalder ligger på 47,7 år. Prisen heter «Ungdommens kritikerpris». Er det noe som skurrer? Bare vi som hører det? Murr-murr? Skurr-skurr? Det er ikke pent å aldersdiskriminere. Men Ungdommens kritikerpris har nettopp generasjonstenkning som premiss. Prisen forutsetter at den oppvoksende slekt har en annen litterær smak enn sine foreldre; ellers kunne de like gjerne stilt seg bak (de voksnes) Kritikerpris. Likevel: Realiteten er at den nasjonale juryen – bestående av skoleelever fra hele landet – blir satt til å vurdere et utvalg bøker plukket ut av folk som bokstavelig talt kunne vært foreldrene deres (hypotetisk også besteforeldrene, i noen tilfeller). Vi skjønner at nominasjonsjuryen må bestå av profesjonelle lesere. Men fins det virkelig ingen sådanne som ennå er i tjueåra? Nei? (Tips: Sjekk kolofonen i Klassekampens bokmagasin.) På de forutgående års nominasjonslister fins det knapt en forfatter under tredve. Selvsagt har det å gjøre med nominasjonsjuryens sammensetning. Den hittil «verste» årgangen var 2007/2008: Da hadde nominasjonsjuryen en snittalder på 54, mens de nominerte forfatterne i snitt var 6,4 år yngre. For øvrig er det interessant å se at den nasjonale juryen – skoleelevene, altså – nesten gjennomgående utroper en av de yngste kandidatene til vinner. Det statistiske unntaket er prisutdelingen i 2006/2007, da Roy Jacobsen traff kidsa på hjemmebane med romanen Hoggerne. Men vi har selv observert Roy i saggebukse på Storosenteret, så den er for så vidt grei.

Relaterte artikler