Dager

Da dinosaurene døde ut for 65 millioner år siden, var jorddøgnet bare 16–18 timer langt. I dag er vi vant til å betrakte døgnets 24 timer som et slags hylster for eksistensen; et futteral å gjemme seg i mens kloden tumler videre gjennom det tomme rom. Men faktum er at framtidas mennesker kommer til å oppleve dager som er 26, 30 og kanskje 35 timer lange – ettersom jordrotasjonen bremser opp med noen millisekund pr. hundreår. Hva vil dermed skje med 7-Eleven? For ikke å snakke om Brustad-bua? Dén debatten slipper vi heldigvis å overvære. Men konsekvensene er svimlende, også eksistensielt. «Where can we live but in days?» spurte en gang Philip Larkin – og svarte slik: Ah, solving that question Brings the priest and the doctor In their long coats Running over the fields. Diktet heter «Days». I 2002 slapp Jaga Jazzist en fin tolvtommer med låtene «Day» og «Another Day», fellestittel nettopp: Days. Og dette nevnes ikke av pur assosiasjonsglede, men for å understreke at døgnets 24 timer gir en naturlig rytme – og ramme – ikke bare for jordelivet, men også for mye jordisk kunst og litteratur. Tenk på Joyces døgnlange odyssé gjennom Dublin (Ulysses); tenk på Warhols ditto gjennom Midtown Manhattan (a: a novel). Eller (riktignok ikke fullt så konsekvent): Perecs Tentative d'épuisement d'un lieu parisien (1975), hvor forfatteren sitter en hel dag på en fortauskafé og noterer ned stort og smått som skjer på place Saint-Sulpice i Paris. Ytterligere eksempler fins samlet på Wikipedia – som forresten ikke har fått med seg Vladimir Sorokins En opritsjniks dag. Og apropos Flamme-forfattere. Lukas Moodyssons 14 dikt om lykke er en hitmaskin uten sidestykke, men mange vil nok trekke fram nettopp «dag» fra 1996 (sitert nedenfor), som skildrer et ungt pars tosomme døgn i ei hytte på den svenske landsbygda. Fikst nok har Moodysson også skrevet et langt mer dystert dikt med tittelen «dagen efter», bl.a. inneholdende linjene «jag tänker att sängen är ett gravfält/ igår en lekplats/ idag en kyrkogård» – men dette diktet ble publisert fem år tidligere (!) enn «dag», i samlingen Kött (1991). —— dag sånn ser en dag ut vi ligger i senga vi våkner langsomt så forteller jeg hva jeg har drømt jeg drømte en krigsfilm i en jungel så forteller du hva du drømte du drømte at du slikka Jannike Björling på et aldershjem så studerer vi numerologi i tre minutter så går vi lei så hører vi på radio så er vi eventyrlige så går vi ikke ut så vil jeg bli poet så har du store øredobber på deg så spiser vi frokost jeg spiser kulturmelk med sirup på så er du så fantastisk at jeg får lyst å kløyve hodet ditt med en øks og se hva som fins inni den der vakre skallen så ser du ut gjennom kjøkkenvinduet og konstaterer at i går var åkeren hvit men i dag er den brun ettersom all snøen har smelta så hater vi hun som prater i radioen så går du ut av kjøkkenet og legger deg på den røde sofaen sterk vintersol på raggsokkene dine så sitter jeg ved siden av deg så ser jeg en hvit kakkelovn og to vinduer så ser jeg tingene på bordet så klatrer du opp på meg så syns jeg at du skal bli politi så går vi oss en tur og kjøper tyttebærsyltetøy så kommer vi tilbake så stikker ingen innom så begynner det å snø igjen jeg ser snøen fra vinduet så ser jeg ei bjørk så ser jeg to små fugler som stuper og jeg lurer på om de fryser så går du ut og henger opp nye meiseboller til fuglene og jeg hører at du kler på deg bak meg så ser jeg deg der ute så får du øye på meg og du ler så er du et bombefly og jeg er en by så snør det over åkrer og hus og trær og katter så handler nyhetene om krigen i Tsjetsjenia så leser jeg i avisa at Dolly Parton er født på samme dag som deg og Muhammad Ali er født på samme dag som meg så er vi Dolly og Muhammad i Glanshammar så står Muhammad på kjøkkenet og lager mat så dukker plutselig Dolly opp i døråpninga så er det en kniv så er det en gaffel så er det en hånd så er vi forelska i hverandre så bor vi i denne røde hytta hvis forrige leietager var en ukysset gammel lærerinne hvis to søstre bodde i huset ved siden av alle søstrene ugifte ettersom den strenge faren ikke tillot noe annet så er det Colgate Total tannkrem så er det Barnängen såpe så er det en trapp så er det et mørke så er det en seng som er et eget land omtrent som Vatikanstaten så legger jeg mitt liv i ditt så legger du ditt liv i mitt så holder jeg rundt to av fingrene dine eller du holder rundt to av mine og så sovner vi som to små paver (Lukas Moodysson, 1996)

Relaterte artikler