Bruduljer og balanse (det gode liv)

Først må vi tillate oss å smile litt, Joyce Maynard og Flamme Forlag, fordi, som hun sier det selv, hun hadde akkurat skrevet til en avisredaktørkompis av seg for å tilby en ny spalte i avisa hans med tittel: The Good Life, da Flamme altså eposter henne for å spørre om det gode liv. Så nå smiler vi. Joyce Maynard er forfatteren, journalisten, læreren og alenemoren som blant annet har skrevet filmmanuset til To die for (fra 1995, med Nicole Kidman og Matt Dillon, husker du?) og den fine selvbiografien At home in the world (1999), hvor hun også forteller om sitt den gang da skrive- og kjærlighetsforhold med J. D. Salinger, ingen ringere. Hun fikk en del tyn, gode Joyce, da den boka kom ut, fra det selvoppnevnte og småpraranoide Salinger-protektoratet som fins der ute, men Flamme skal ikke tyne, bare høre med ei jente som har fått sin dose i livet men ikke ser ut til å ha mista likevekten av den grunn, hva hun tenker om det gode og det levende. FF: Hva er det gode liv, Joyce Maynard? JM: I would define it so differently (and more simply, no doubt) from how I might have, twenty years ago. To me, the good life is one in which we find not simply pleasure but meaning. Happiness is less important than discovery. Though of course, I hope for happiness too. Mening så vel som velbehag. Og lykke mindre viktig enn oppdagelse, enn oppdagertrang, enn voksen nysgjerrighet. Som i sum kanskje blir en slags alltid relativ inngang - og med det: utgang - til livet? Noe å tenke på.

Relaterte artikler