Big in the Netherlands

Nils Christian Moe-Repstads poesi har inntatt Nederland, som vi skrev om i våres. Den 1. september ble 19 forgiftninger, eller 19 vergiftigingen, som den jo heter i Nederland, anmeldt av Obe Alkema i avisa NRC. Vi tillater oss å trykke en oversettelse av anmeldelsen her:

Menneskeheten på kollisjonskurs med sin egen undergang

Obe Alkema

NRC 1. september 2017

I epilogen til 19 forgiftninger, det siste diktet av en serie på nitten, skriver den norske poeten Nils Chr. Moe-Repstad: ‘Tausheten mellom mennesker/som må tilgi bestialske handlinger/er ikke en forgiftning av språket’. Det som ikke uttales blir ingen del av språket, og eksisterer derfor ikke. Diktsamlingen består av nitten «forgiftninger», som diktene kalles, og i disse diktene uttaler poeten seg. Han bryter tausheten og sporer menneskets bestialske handlinger gjennom historien, i tider med krig, sykdom og miljøkriser. Alt er sykt, viser Moe-Repstad:

det er bakteriene i kroppen, i økonomien, i naturen

tusenårsgrafer, statsobligasjoner, cellenivåer

forgiftet: blodkulturen

sier sepsis og det er dødelig

I 19 forgiftninger treffer vi på mange historiske bevis på den altomfattende råten. På baksiden av et sebraskinn fra Rhodesia kan man lese: «vi må finne nye land der vi lett kan skaffe råmaterialer/og samtidig utnytte den billige arbeidskraften/i det å gjøre slaver av kolonienes innfødte».

Kolonisering dukker jevnlig opp i diktsamlingen, og er en av formene for misbruk og utnytting som Moe-Repstad blottlegger. Den moderne kapitalismen, fascismen og piratvirksomheten møtes i «12. forgiftning», der leseren kastes fra tidlig nittenhundretalls Skagerrak til Auschwitz og biokjemien.

Moe-Repstad gjør det usynlige synlig. Det kan være glemte historier, men også uhåndgripelige pengestrømmer. Peter Verhelst kaller verket hans en «ny, foruroligende form for historieskrivning». Dette skjer på en overbevisende fortellermåte som surfer på en konstant strøm av friske og skumle assosiasjoner. Det ene sekundet befinner man seg i et pestherjet Europa, et øyeblikk senere står man på Wall Street for deretter å reise seg opp i Hagia Sofia. Moe-Repstad hopper gjennom historien, noen ganger i én setning: ‘Zambezi er den tyske doktorens Nürnberg’.

Selv om dekoren i 19 forgiftninger er bygget opp av bare elendighet er ikke diktsamlingen deprimerende. I virvelvinden av bomber, katastrofer og blod trenger en munter stridslyst gjennom, en kroppslig vitalitet:

jeg er den hallusinerende driften/mot det som ennå ikke er giftig/en tristesse av vann og tungmetaller/under det mørke, lette, livløse//det er avskjedens tvungne salme/sakte over viddene/fort over vannene

19 vergiftigingen tar et oppgjør med menneskeheten – som ligger på kollisjonskurs med sin egen undergang – ved å komme tett på dens lynraske utvikling, dominans og irrasjonalitet. Spinnende over jordoverflaten gjennom historien skriver Moe-Repstad en kaleidoskopisk diktsamling som ikke kan ignoreres.

Obe Alkema

Nils Chr. Moe- 19 vergiftigingen. (19 forgiftninger) Overs. Liesbeth Huijer. Azul Press, 120 sider €15

●●●●○

Relaterte artikler