Båndtvang

Som bokorm kan man ikke unngå å fatte interesse for bandnavnet The Books. Og vettu hva? The Books lager litterær pop. Ikke spoken word, ikke jazz & poetry, men kollasjmusikk som drar veksler på sekstitallets konkretistiske tekst-lyd-eksperimenter. Duoen Nick Zammuto og Paul de Jong baserer sine komposisjoner på klipp fra gamle lydbånd og VHS-teiper, ofte funnet i bruktbutikker – etter forrige turné skal de ha kommet hjem med 4000 kassetter i bagasjen (håper de ikke fløy med Norwegian). En ny plate, The Way Out, slippes i juli, og er snekret sammen av lydsnutter fra bl.a. selvhjelpskassetter og gamle Talkboy-opptak – du vet, Talkboy: den kule båndopptageren du aldri fikk til jul, men som var gjenstand for heftig produktplassering i Home Alone 2. Det fine med The Books er at de kombinerer avantgardismen med en genuin pop-sensibilitet – derfor har musikken interesse utover leserkretsen til The Wire. Det er f.eks. et lite mysterium at låta «Tokyo» fra 2003 (komplett med opptak fra japansk tv, gebrokken flyvertinne-engelsk og det hele) ikke kom med på Sofia Coppolas Lost in Translation-soundtrack. Den første singelen fra The Way Out heter «Beautiful People», og beskrives av Zammuto som «a three part christian harmony mixed with a sort of euro-disco-trash beat, an orchestra’s worth of sampled brass and lyrics about the twelfth root of two (my favorite irrational number), trigonometry and tangrams». Han glemte å si at den åpner med en sekvens baklengs-vokal. The Books - Beautiful People

Relaterte artikler