Bakoverlent

bakoverlent

Så går du forbi klesbutikken Utro i Oslo sentrum (en butikk du har store vansker med å forstå, både navnet og det tilsynelatende evige sluttsalget) og ser deg selv på store plakater i vinduet. Men ikke deg selv, så klart, det er en modell, og du er ingen modell, men denne modellen går som deg. Han har gangen din. En tilsynelatende overdrevent bakoverlent gange, som du ikke kan noe for at du gestalter, så klart, det er gangen din, og nå: hans. En gange som har voldet deg en god del smerte og uro opp gjennom. Fordi den er så bakoverlent. Men der talentfulle voksne lager sketsjer som «Ministry of silly walks», er talentfulle barn og ungdommer mer opptatt av å terge ansatte på nevnte departement. Skrubbsår i bakhodet, er et skjellsuttrykk du husker godt, og ett som du i voksen alder har noe motvillig måttet innrømme at – joda – er litt morsom. Men selv om det er ingen som roper etter deg i dag, ikke sånt i alle fall, selv om ingen av drittsekkene fra den gangen ringer deg en torsdagskveld og spør: Hva sier du, skrubbsår, ta ei øl?, så var du heller ikke forberedt på å se gangen brukt på et reklameseil, som noe kult og eksklusivt. Kjøper du disse klærne, så får du kanskje like kul gange som denne fyren. Og forresten, og absolutt malapropos, hva er det Jokke synger i Kleggen & Knugern igjen? «Dem har alt du overhodet kan forlange/ dessuten har dem en jævla kul gange ...» Som var det du drømte om den gangen. Verken mer eller mindre. En kul gange. Eller i alle fall: en kulere gange. Du lente deg fram på tåballene, for ikke å gå bakoverlent, ikke få skrubbsår, og håpte at det skulle hjelpe. Se bedre ut. Men det hjalp ikke. Så klart ikke. Og hvor var dere da?, roper du til butikken og de ansatte, hvor var dere da de andre barna pekte og lo, dytta og slo? Nei, nettopp. Så ikke kom trekkende nå. Det er for seint, det er så seint. Ikke. Kom. Trekkende.

Relaterte artikler