Anden och handen

John Melin og Anders Österlin, knipset paa 1960-tallet en gang.

En plakat med bokstaver i blomstrende karse! En fullskala herresykkel laget av Meccano! En kunstkatalog med grammofonplate-omslag! Arbeidene til de svenske designpionerene John Melin og Anders Österlin – bedre kjent som M&Ö – er fortsatt egnet til å gi noen hver et visuelt og konseptuelt sjokk. Et tverrsnitt av duoens oeuvre kan fram t.o.m. 20. februar studeres hos Grafill, i en utstilling kuratert av Yokoland-fjesene Aslak Gurholt Rønsen og Thomas Nordby. Vi stilte kurator Rønsen et par spørsmål i sakens anledning.

FF: Hvordan oppdaget du M&Ö?
AGR: Jeg så arbeidene til M&Ö første gang i en bok jeg fant på salg på Tanum bokhandel: John Melin till Exempel. Det var rundt 2000–2001. Arbeidene i boken fremsto mye mer interessante, utforskende og eksperimentelle enn hva jeg ellers så rundt meg … og det synes jeg vel egentlig på mange måter fortsatt. Det er påfallende hvordan den boka har formet tingene jeg selv og Yokoland har gjort senere.

FF: Ja, går det an å spore noen M&Ö-innflytelse i Yokolands egne arbeider?
AGR: Ja, det vil jeg da si … og på flere områder. For det første tror jeg man kan spore en slags felles holdning, samt et ønske om å eksperimentere, utforske ting i mange forskjellige retninger. Dessuten var Melin og Österlin to personer med litt forskjellige ståsted og interesser som satte preg på arbeidene – så det har vi vel også felles. De arbeidet også på en måte som var tett knyttet opp mot produksjonen, og eksperimenterte mye i denne fasen, så dét er heller ikke helt ulikt.

[caption id="attachment_15718" align="alignnone" width="300"]Konstruktivt Katalog til utstillingen «Konstruktivt» ved Lunds Konsthall. John Melin, 1972.[/caption]

Det som likevel fascinerer meg mest, er at arbeidene deres er så varierte og at de opererte innen flere felt samtidig. Melin og Österlin var begge både reklamemenn, designere og kunstnere – men på forskjellige stadier i karrieren. Österlin jobbet parallelt som reklametegner og billedkunstner hele livet. Melin jobbet som art director (men med en spesiell interesse for trykk og eksperimentering) fram til 1975. Han var da 55 år, men bestemte seg for å pensjonere seg fordi han ikke likte endringene i reklamebransjen. Siden jobbet han delvis som designer av kunstkataloger og plakater, og delvis med sine egne små kunstprosjekter. Den dobbeltheten – at de kunne jobbe både med reklame og kunst – er noe jeg liker, og heller ikke helt ulikt Yokolands praksis. Men det er ikke så mange som har klart å kombinere det på samme måte som M&Ö.

Det hender jo også at vi jobber med noe, og at jeg tenker: «jøss, det er jo en typisk M&Ö-idé». Det har skjedd et par ganger hvor vi har jobbet med veldig enkle, slagordlignende tekster, men forskjellen er vel at tekstene våre aldri blir like bra. Et annet nærliggende eksempel er en LP vi nettopp designet for Now We’ve Got Members. Den heter Teleologies, og er på grunn av tittelen en helt blank vinylplate med et ekte blad støpt i hver plate. Når vi gjorde den, tenkte jeg at det var en typisk idé M&Ö kunne ha kommet opp med. Melin var visstnok den første i verden til å trykke en annonse med lukt, og kanskje vi var de første til å støpe noe organisk inn i en LP. Akkurat den plata viser også hvordan man kan jobbe og eksperimentere sammen med produsenten for å få til noe bra … og det er akkurat det M&Ö gjorde.

[caption id="attachment_15719" align="alignnone" width="300"]Moderna Museet Plakat for Moderna Museet. M&Ö, 1964.[/caption]

FF: I hvilken grad var M&Ö «barn av sin tid»? Hadde det gått an å realisere slike prosjekter i dag?
AGR: Jeg vil si at arbeidene til M&Ö gjorde var ganske forskjellige fra mye av det som ellers skjedde samtidig. Det at de hadde ett ben i reklamebransjen og ett i kunstmiljøet, gjorde sikkert at de fikk andre impulser enn hva som var vanlig. De var veldig tidlig ute med forskjellige ideer – bruk av readymades i kataloger, nye trykkmetoder etc. Det er viktig å skjønne situasjonen i Sverige og i den svenske reklamebransjen på den tida, for å forstå hvordan de kunne få gjennomslag for ideene sine. Sverige var ekstremt velstående etter krigen, og i tillegg var det svenske annonsemarkedet svært regulert. Dette gjorde at Melin som direktør i Sveriges største reklamebyrå på den tida, Svenska Telegrambyrån, hadde et økonomisk grunnlag som få andre før eller siden har hatt. Det var en ganske enestående situasjon. John Melin tjente så godt at han kunne pensjonere seg da han var 55. Det er vel bare her til lands at man i dag har tilsvarende økonomiske forhold.

FF: Vil du si litt om arbeidet om utstillingen? Har dere gravd fram nytt materiale selv?
AGR: Etter at jeg fant boka om Melin for snart ti år siden, har jeg samlet på arbeidene deres, så den er vel et resultat av ganske mange søvnløse netter på Ebay og en mengde antikvariatbesøk. Senere begynte kollegaen min Thomas Nordby også å samle, og etter rundt ti år med samling hadde vi for et par år siden rundt 60–70 ting, og tenkte at det kanskje kunne bli en fin utstilling av det. Deretter kom vi i kontakt med familiene til Melin og Österlin, og gjennom dem har vi fått tilgang til mange ting som vi tidligere ikke hadde sett, i tillegg til en del av kunsten som de to har gjort: malerier, tegninger og sammensatte objekter. Disse gjenstandene finnes det kun enkelteksemplarer av, så uten hjelp av familiene ville vi aldri funnet dem. Vi har også vært flere turer til Malmö og Stockholm det siste året for å intervjue familiene, folk som jobbet med dem, personer fra den svenske reklamehistoriske foreningen og så videre.

[caption id="attachment_15720" align="alignnone" width="300"]Brio Mec Plakat med foto av Anders Österlin og hans Brio Mec-sykkel. På plakaten står det: «Anders Österlin, konstnär och farfar».[/caption]

Den ferdige utstillingen omfattet til slutt litt over 130 gjenstander, i tillegg til deres eget lysbildeshow og 4–5 kortfilmer som knapt noen tidligere har sett. Den siste tingen jeg fant var en plakat jeg kom over i min lokale fiskeutstyrsbutikk på Torshov. Den hadde hengt i vinduet der siden begynnelsen av 1980-tallet. Jeg har sikkert passert den plakaten tusenvis av ganger uten å se den, og så en uke før åpningen fikk jeg plutselig øye på den.

Til utstillingen har vi også skrevet en kort tekst om Melin og Österlin, siden det er svært få ting som er publisert om dem. Det er ikke mer enn en liten brosjyre på 32 sider, men det må være de mest slitsomme og tidkrevende 32 sidene jeg noen gang har vært med på å skrive. Vi får håpe noen har interesse av det. Det er jo ikke så mange som skriver om reklame og design.

[caption id="attachment_15721" align="alignnone" width="300"]Trelleborgs Reklameplakat for Trelleborg Gummifabriks AB.
M&Ö, tidlig 1960-tall.[/caption]

Relaterte artikler