F°

UNGARN
(av Hilde Susan Jægtnes og Joanna Rzadkowska

Et halvt år har gått siden Susanne flyttet ut fra kollektivet med Agata. For øyeblikket føler hun seg som Norges mest overarbeidede skyggeforfatter, skrivende på hele tre prosjekter. Det har oppstått en isfront mellom henne og Brunnar Gærness etter at selvbiografien hun skyggeforfattet for ham, «Mykhetens bakmann,» ble refusert av samtlige seriøse forlag grunnet manglende substans. Etter refusjonen har hun måtte fire på kravene, og hennes best betalende kunde er for tiden kjendispsykologen Preben Fjøs. Han har vært så mye på TV at han fant det nødvendig å feire sin egen 50-årsdag med en selvbiografi under tittelen «Resiliens eller potens?»

Agata har på sin side møtt Den Perfekte Mannen, noe som har satt henne fullstendig ut. Christer har aldri hatt en psykisk lidelse, knapt en forkjølelse: Han vet ikke hvordan fastlegen hans ser ut engang, til tross for at han har hatt den samme i tjue år. Agata ble også skremt av bokhylla hans, fordi det ser ut som om han faktisk har lest de fleste av bøkene. I tillegg er han langhåret, kosete og glad i film. Ved en overflod av gode egenskaper er det en tilsvarende mengde av ting som kan gå galt. Agata ble erklært livmorhalskreftfri bare dager før hun møtte Christer, en tilstand som har tappet henne for krefter, medført barbariske inngrep og gitt henne et tilbakefall av dødsangst.

En dag mens kvinnene chatter om begges totale utmattelse, kommer de spontant på ideen om en liten reise-reunion. Agata har nettopp fått et større beløp for en reklamegig om arbeidsuføre utført for NAV.

– Jeg spanderer en tur til Budapest, erklærer Agata mens de spiller øl-ludo på en hipsterpub, like før hun søler øl over hele brettet.
– Jeg er med! utbryter Susanne begeistret, like før hun tørker opp Agatas gylne dråper.

Solen blinker i Donau mens Agata og Susanne krysser de monumentale broene mellom bydelene Buda og Pest. De inspiserer det jødiske kvartalet og tar kabelvogn opp til gamlebyen. Krakelerte fasader og gammeldagse gatelamper i Dickens-stil gjør lykke, og kvinnene passerer fnisende en mann som bokstavelig talt står og sover. Mindre oppløftende er hordene av uteliggere som tar opp store deler av fortauene, for kalde og trøtte til å tigge.

Agata har blitt introdusert av Susanne for den svært avhengighetsskapende appen QuizKampen, og hver eneste gang Susanne stopper for å ta bilder, spiller Agata en ny runde.

– Har Winona Ryder vunnet en Oscar? Er sjiraffen medlem av hestefamilien? maser Agata. Susanne svarer med stor tålmodighet, men noterer seg venninnens nye patologiske avhengighet. Agata har også tvunget Den Perfekte Mannen Christer til å spille med henne fra Norge, selv om han ikke er konkurranseorientert, som han sier. Også Susannes kjæreste Amund blir dratt inn i QuizKampen-galskapen.
– Det er nesten som å ha en firkant! sier Agata.
– Ja, nesten, svarer Susanne spisst.

Senere løser de billett til Gellért-badene de har fått anbefalt. Kvinnene forlater raskt det overfylte, lunkne fellesbadet innendørs, og blir jaget ut av hurtigsvømmebassenget fordi de ikke har badehette. Etter å ha nytt feberhete 40°C i et mindre termalbad, våger Agata seg ut i en kulp med iskaldt vann – men trekker seg etter å ha kommet til knærne.

– Kom igjen, vi gjør det begge to, utfordrer Susanne, etter først å ha nektet. Hun leder an, går barskt uti til halsen. Et skjærende hyl forplanter seg gjennom de sirlige flisbelagte salene, kitschy dekorert som utsiden av et pepperkakehus. Plutselig hopper en gråskjeggete mann med trebein frem fra et hjørne, og kjefter Susanne huden full med en veivende pekefinger. – Schøbbschøbbschøbbschøbb! sier han.
– Sorry, sorry, stotrer Susanne midt i Agatas latterkrampe. Men mannen, som har grå hårtufser ujevnt fordelt over hele kroppen (minus sjørøverbeinet), fortsetter å snatre på ungarsk før han motvillig lar dem slippe unna. Susanne har for en gangs skyld i livet ingen dårlig samvittighet for å ha fått kjeft.
– Jeg gikk bare uti til livet, innrømmer Agata. Ingen av dem er isbadere, i motsetning til de mange nordmenn som fråtser i koketterende autotortur.

De finner tilslutt det perfekte vannhull: Utendørsbad på 36°C kledelig iført et stigende slør av damp. Mens de spreller med utstrakte bein, glir øynene over mangfoldet av avslørte kropper på doven jakt etter velvære. En vennegjeng på fire stiger ned i den iskalde badestampen utenfor saunaen Agata dulter borti Susanne.

– De var kjekke.
– Mm. Hvem ville du helst ha klint med?
– Forsiktig, de ved siden av oss er skandinaver, hveser Agata gjennom munnviken, men følger opp umiddelbart: – Han med halvlangt, mørkt hår.
– Da måtte vi ha konkurrert, repliserer Susanne. – I QuizKampen!
– En fysisk duell, korrigerer Agata. – I darts! Nei, i halvmaraton.
– Barbakgalopp-løp! trumfer Susanne.
– Men da hadde jeg dødd av anafylaktisk sjokk, jeg er så allergisk, protesterer Agata.
– Vi kan ri på nakenhester, uten hår. Men nei, da kan man ikke holde seg fast i manen.

I den finske saunaen kommer guttegjengen inn. Kvinnene veksler blikk.

– Han er for kort, mumler Agata. Susanne nikker diskret.
– This isn't a Finnish sauna at all, it's false advertising, breker gutten med halvlangt hår på bredt amerikansk. – There's supposed to be a bucket with water, which you're supposed to throw on the rocks to make steam.
– Jeg trekker meg fra duellen, sier Agata. Susanne betrakter sine bedrevitende landsmenn og husker en amerikansk militærjournalist hun datet en stund, som skrev et reiseessay under tittelen «Finnish me off». I følge ham var finsk sauna den største fysiske prøvelsen han noen gang var blitt utsatt for. Agata forteller at det ikke er sant at man blir kvitt toksiner i høy temperatur, slik yogalærere påstår. Derimot er det korrekt at døde hudceller faller av.

Kvinnene deler balsam i dusjen, snakker livlig gjennom den forvrengende ekkogjallingen. Susanne stirrer hypnotisert ned i sluket, kjenner seg nullstilt i dusjen, løst omfavnet av normalitet.

– Den eneste gangen jeg kjenner meg normal, er når jeg dusjer, sa en amerikansk sirkusartist til henne en gang. Lyden av Agatas stemme i nabobåsen får henne til å savne livet i kollektivet. Rennende vann og fallende stemmer.

Susanne har i løpet av turen Facebook-chattet med Preben Fjøs om selvbiografien, som har en nært forestående deadline. Selv på ferie har hun ikke fri. I en bisetning nevner hun at hun er i Budapest.

– Dere må dra på ruinbar, så klart, skriver Fjøs.
– Hva er det? skriver Susanne.
– Gamle forlatte hus som er fylt med masse små barer. Sykt kult.

Etter de har spist gulasj og spinatpotage på en søt, liten restaurant i gamlebyen, vandrer de ned mot Donau på leting etter ruiner. De finner ruinbaren i det jødiske kvartalet: Kald, full av sure hipsterbartendere og dekorert med en remse utstoppede kaniner med vide rompehull hengende fra taket. Plutselig oppdager kvinnene en drink-quiz-maskin, som koster 100 forinter pr. runde, og løper umiddelbart bort til den. Der står de i to timer, bruker opp alle forintene i lommeboken, hoier ut svarene og dæljer til knappene. Når lommeboken er tom, har de nok poeng til å kjøpe en liten øl. Etter hvert deltar hele rommet i quizzen, med både gode og dårlige forslag til svar.

Susanne bruker kredittkortet for å kjøpe et par gin&tonics for mye, og mens Agata er på do, begynner hun å fyllechatte med Preben Fjøs.

– Du er jo psykolog. Hvorfor føler jeg meg så dårlig?
– Dårlig på hvilken måte? Bekymrer du deg for noe?
– Nei, jeg er bare drittlei av å være urettferdig ignorert. Alle vil at jeg skal ghostwrite for dem, men ingen vil ha navnet mitt på omslaget. Jeg kan ikke melde meg inn i Forfatterforeningen. Ingen setter pris på meg – ingen vet jo hvem jeg er en gang. Imens vinner Amund pris etter pris for bøkene sine.

Fjøs lar svaret vente på seg. Susanne holder innbitt øye med chatvinduet mens Agata forteller om Christers Perfekt Plasserte Brysthår. Tre gin&tonic senere kommer endelig svaret.

– Resiliens handler om hvordan et menneske klarer å takle stress og belastninger. Jo større resiliens, jo lykkeligere er man i livet. Resiliens er bestemt av arv og miljø. Men siden miljøet rundt deg er så fordelaktig og støttende, må det åpenbart være noe galt med genene dine. Mitt tips til hva du kan gjøre for å føle deg bedre, er å gå tilbake i tid og velge deg andre foreldre. Vi snakkes!

Agata ler høyt når hun leser svaret, men Susanne blir så fornærmet at hun umiddelbart blokkerer Fjøs på Facebook. Over dem henger en stor, hvit statue av en ugle med pupper. Den har vingene strukket ut, som om den skal plukke opp kvinnene for å frakte dem hjem.

*

Les også «Polen» av de samme forfatterne.