4 prosjekter fra Yokoland

Våre venner i Yokoland blir i kveld bespist med nøtter, saltstenger og boblevin (wild guess! – menyen er ennå ikke bekreftet) ved det prestisjetunge London-galleriet Kemistry, hvor utstillingen 84 projects from Yokoland skal oppta gulv- og veggplass fram til 19. januar. Invitasjonen til Kemistry er en ikke så liten æresbevisning i seg selv; galleriet er «dedicated to exhibiting the work of outstanding graphic designers both past, present and upcoming», og har et imponerende antall design-notabiliteter på sin utstillingsbacklist. Yokolands bidrag er en samling av hele 84 designobjekter, bl.a. en USB-pinne, en flaske brus, en mengde plate- og bokcovere, flere plakater, et offentlig opplysningsskilt og et par trær (!). La oss i all beskjedenhet legge til at atskillige gamle og helt nye Flamme-utgivelser er representert, fra F°1 til F°127.

Vi ba Yokolands harde kjerne – Espen Friberg, Thomas Nordby, Martin Lundell og Aslak Gurholt Rønsen – løfte fram og kommentere hvert sitt verk fra utstillingen. Hvis du ikke har tenkt deg til London med deg første, gir kortversjonen 4 prosjekter fra Yokoland et helt akseptabelt tversnitt av kvartettens aktiviteter det siste decenniet. Klikk deg videre for å lese.

_ _
_

1 prosjekt valgt av Espen Friberg
Koppen i koppen
Foto, 1998

Dette bildet ble tatt på en guttetur til Sverige i 1998, noen år før Aslak og jeg startet Yokoland. Jeg reiste sammen med kompisen min Fredrik Andreas Larsen, og det er han som står oppi koppen. Senere begynte Fredrik å lage musikk under artistnavnet «Koppen», og bildet ble naturligvis brukt til coveret på hans første plate Truckdrivin’ songs.

_ _
_

1 prosjekt valgt av Thomas Nordby
Hubro
Logo og platecovere, 2009

Plateselskapet Hubro ble startet i 2009, og gir hovedsakelig ut ny norsk jazz- og improvisasjonsmusikk. Plateselskapet drives av Andreas Meland og er en «sublabel» av plateselskapet Grappa. Vi har jobbet med Hubro siden oppstarten i 2009.

Meland ønsket at plateselskapets identitet skulle være tydelig på alle utgivelsene.  Som en følge av dette lagde vi kort fortalt en oppskrift som alle Hubro-utgivelsene følger: Et bilde eller et mønster på framsiden, akkompagnert av håndtegnet typografi og Hubro-logoen plassert i en sirkel øverst i høyre eller venstre hjørne.

Vi fant ganske tidlig ut at vi ønsket et symbol som kunne være gjenkjennende på alle utgivelsene. Siden plateselskapet hadde valgt navnet Hubro, ble valget av symbol ganske enkelt, men det viste seg derimot vanskelig å tegne en ikonisk ugle som i tillegg faktisk så ut som en hubro. Etter gjentatte forsøk på tegnebordet endte vi opp med en flygende skapning som nok vil få de fleste ornitologer til å dra på smilebåndet, men som likevel tjener sin hensikt.

En stund etter at vi hadde begynt å ta i bruk logoen oppdaget vi at den sveitsiske tekstilprodusent Heberlein & co i sin tid også hadde en hubro i logoen sin. Også her var ugla plassert i en sirkelform med firmanavnet i bunn. Heberlein & co ble etablert i 1835 men byttet navn til Gurit-Heberlein AG i sammenheng med en fusjonering i 1993, og i den sammenheng måtte ugla også vike plass for en mer moderne logo.

Hvem som designet den originale logoen til Heberlein & co har vi ikke klart å finne ut av. Det som derimot er sikkert er at det var gjort av en formgiver som faktisk kunne tegne.

_ _
_

 

1 prosjekt valgt av Martin Lundell
Chinese replica

Installasjon, 2009

Å stille ut grafisk design er vanskelig. Det vi lager, for eksempel bøker, er ikke ment å stilles ut. De skal se bra ut, være brukervennlige og bli noe man har lyst å ta godt vare på. Når man stiller ut disse arbeidene i et galleri, tar man dem ut av sin kontekst som bruksgjenstander og inn en sammenheng hvor de betraktes som rene estetiske objekter.

At utstillinga er i Kina, gjør ikke saken enklere. Både på grunn av språk (ingen skjønner hva man sier), kultur (ingen skjønner hva man mener) og Thorbjørn Jagland (ingen skjønner noen ting). Av de tre gangene vi har vist ting i Kina, var 2010 definitivt mest misslykka. Liu Xiaobo fikk fredsprisen dagen vi landa i Beijing, og plutselig var det ikke strøm i lokalet og absolutt ingen kom, verken på åpninga eller seinere.

Året før var langt bedre. Vi hadde skjønt at hvis design skal fungere i en utstilling, må den gis en ny kontekst. Vi snakka om at det beste stedet å se arbeidene våre, er på kontoret, og bestemte oss for lage en kinesisk kopi. På innsiden av en boks, med samme dimensjoner som rommet vi jobber i, ble det limt opp store utskrifter med bilder av kontorets fire vegger. Kvaliteten på utskriftene var utrolig god, og det ble overraskende livaktig. Mye gikk feil i prosessen, men til slutt kom vinduene på plass, man kunne sette seg ved pulten, glemme Beijing for et øyeblikk, og drømme seg bort til morgenrushet i Toftes gate.

_ _
_

1 prosjekt valgt av Aslak Gurholt Rønsen
7

Fanzine, 2012

Denne fanzinen ble laget ved hjelp av to undervurderte kreative metoder: impulsivitet og tilfeldigheter. Vi hadde lovet å sende et arbeid til en utstilling på en butikk/galleri i Manchester som het «A shop called 7». Det begynte å haste med å få arbeidet sendt, men vi hadde ennå ikke startet på prosjektet. En morgen snekret vi derfor i sammen en fanzine med syv gamle fotografier jeg hadde liggende i samlingen min. På første side var det et foto av én person, på neste et bilde av to personer, og så videre. Fanzinen fikk navnet «7» og kom i syv eksemplarer. Den fikk også katalognummer 7, selv om jeg egentlig tror den var nummer 8. Da den var sendt fikk vi spørsmål fra galleriet om hvor mye den skulle koste, og vi ble enige om at 7,77£ egentlig var litt i laveste laget, men at det konseptuelt sett var det eneste riktige. Opprinnelig foreslo galleriet i Manchester at vi skulle få 90% royalties, men dette ble selvfølgelig endret til 77%.

PS. Både utstillingen og katalogen til Kemistry Gallery er lagt opp kronologisk. Ved en ren tilfeldighet endte «7» som prosjekt nummer 77 i katalogen.

Relaterte artikler