Malmø er i stadig i nyhetene om dagen. Med minusfortegn. Her skriver Kristian Lundberg om sitt Malmö – hvor han er født og oppvokst og lever og skriver.
Forfatterarkiv for FF
I år er det hundre år siden en 37 år gammel Thomas Mann ga ut Døden i Venezia – og i så jubilerende henseende er det kanskje betimelig å huske måten den tyske mesteren forholdt seg til tida: som noe ubrutt og helt, ikke stykkevis og delt: Det er bare vi mennesker, sa Mann, som markerer tidas gang med fyrverkeri og andre salutter. Mann sa også at en forfatter er en som har vanskeligere for å skrive enn mennesker for øvrig. Kanskje fordi forfattere skriver så mye om tid?
Flammes vårliste er ikke stor, men den favner vidt: Her er bl.a. en kjærlighetsroman, en samling filosofiske anekdoter, en bok om den nye høyreekstremismen og et utvalg tegneseriestriper av en relativt berømt norsk oppdager og vitenskapsmann. Hadde det ikke vært for det anstendige bokdesignet, kunne man lett ha forvekslet dette med forlaget Kagges vårliste anno 2001.
Mer konkret: Kristian Lundberg følger opp kritikerfavoritten Yarden med Og alt skal være kjærlighet. Audun Mortensens konseptverk The Collected Jokes of Slavoj Zizek, tidligere omtalt bl.a. av The Guardian, utkommer i en etterlengtet «folkeutgave». Terje Thorsens dikttrilogi utgis i mykperm. Øystein Vidnes har fornorsket lyrikken til Alberto Caeiro, det kanskje viktigste av Fernando Pessoas heteronymer. Vi presenterer Thor Heyerdahls karikaturer og tegneserier for første gang i bokform. Og i antologien Motgift – utgitt i samarbeid med forlaget Manifest – blir argumentene i Anders Behring Breiviks manifest 2083: A European Declaration of Independence plukket fra hverandre av nærmere 20 norske akademikere.
Last ned hele vårkatalogen her.
Den svenske forfatteren Peter Lindforss anbefaler Leonard Cohens nye plate Old Ideas. Lindforss har tidligere gitt ut boka Mannen som förstörde mitt liv (2007) om sitt vennskap med Cohen og musikken hans.
Nej, någon handbok för hur man lever utan sorg och nederlag är knappast Cohens nya album – även om det är vad han ber sig själv i tredje person göra i inledande «Going Home» där han betraktar sig själv utifrån: «A lazy bastard living in a suit».
Vi befinner oss långt ifrån «Halleluja» och «Dance me to the end of love». Här är just slutet, döden, åldrandet och den allt mer tynande livslusten ständigt närvarande. I «Show Me the Place» väser Cohen likt en uppgiven Tom Waits och raden «my head is bending low» kommer mig att tänka på «Old Black Jo» som jag satt och tragglade på piano som sjuåring.
«I’ve got no taste for anything at all», sjunger han i den skrämmande «Darkness», medan en hammondorgel glatt bildar bakgrund. «Crazy to Love You» hade kunna ligga på Recent Songs, både till innehåll och det typiska gitarrspelet: «Crazy has places to hide in/ deeper than any goodbye». Slutar sjunga gör han helt i «Anyhow» och pratar fram raderna: «Even though you hate me/ Could you hate me less?» Och till detta ett cocktail-piano i bakgrunden.
Jag tvivlar på att det kommer att bli speciellt många covers gjorda på de här sångerna. Det här är ett allvar som inte ens Cohen har varit i närheten av tidigare. Visst, det är självspeglande, det är uppgivet, det är framförallt insiktsfullt och det bästa Cohen gjort på mycket länge. Tvivlar på att någon åldrande artist skulle våga, eller ens kunna, göra något liknande. Men Cohen är ju som sagt Cohen.
«Have mercy on us all».
På Flammekontoret, 1/4/2009.
Vi har mistet vår dyktige redaksjonssekretær til popen, og søker nå hennes erstatter. Arbeidsoppgavene omfatter salg- og pressearbeid, håndtering av ut- og inngående post, administrasjon av Singelklubb-registret, grovsortering av innkomne manuskripter, effektuering av bokbestillinger samt singelproduksjon (stifting, liming, strikking). Erfaring fra redaksjonelle miljøer er vel så viktig som studiepoeng. Søkere må være innforlivet med backkatalogen og forlagets utgivelsesprofil.
* Arbeidstid: etter avtale, men gjennomsnittlig én dag i uka
* Lønn: timebetaling etter avtale
* Tiltredelse: umiddelbart
* Søknadsfrist: 5. februar 2012
Send kortfattet søknad + cv til post (at) flammeforlag (dot) no.
I dag er det 370 år siden Galileo Galilei døde. Galileo var – er – i tillegg en av verdens aller største vitenskapsmenn, også en av våre første forbudte forfattere. Forbudet oppsto etter at han nokså famøst foreslå – i boka Dialogo sopra i due massimi sistemi del mondo – at det er sola, ikke jorda, som er sentrum i universet. Dette ble åpenbart for mye for Inkvisasjonen, som ikke bare forbød Dialogo sopra, men alle GGs tidligere verker, samt alle hans framtidige. Så fikk vi kneblet ham, tenkte de sikkert.
I anledning twelfth night, eller helligtrekongers aften, som er i dag, eller i aften, blåser vi støvet av en av de fine balladene («O Mistress Mine») fra Shakespeares gamle tragikomiske mesterverk av samme navn. På bildet over sitter Ben Kingsley (fra filmen Twelfth Night) på kirketrappa og skal kanskje til å synge nevnte sang? Så tenn juletreet for siste gang, folkens, og stem i:
O mistress mine, where are you roaming?
O stay and hear: your true-love’s coming,
That can sing both high and low:
That can sing both high and low:
Trip no further, pretty sweeting;
Journeys end in lovers’ meeting,
Every wise man’s son doth know.
What is love? ‘Tis not hereafter;
Present mirth hath present laughter;
What’s to come is still unsure:
In delay there lies no plenty;
Then come kiss me, sweet-and-twenty:
Youth’s a stuff will not endure.
I stedet for å bake julekaker, som vi burde ha gjort – speltmakroner, kanskje, eller lavkarbosirupsnipper stekt i belgisk fett – har vi brukt adventstida på å stifte sammen to nye boksingler: Hanne Ørstaviks Samtidighet og Harry Mathews’ Landling kokekunst fra det sentrale Frankrike: Stek av utbenet, rullet, fylt lammebog (farce double). Det siste er en oversatt tekst av Oulipo-bevegelsens fremste ambassadør på amerikansk jord; en middagsoppskrift med iboende utfordringer av gourmetfilosofisk, kjøkkenlogistisk og kondisjonsmessig art. Synes du Jamie Oliver godt kunne holdt litt kjeft iblant? Han møter sin overmann i Harry Mathews – for hvem digresjoner har langt større gastronomisk relevans enn steketemperaturer.
Hanne Ørstavik, på sin side, har skrevet sitt (kanskje?) første «essay» noensinne: I 2001 bidro hun i Flamme på!, fanzinen som er opphav til nærværende forlag, med en korttekst kalt «Glassset». I Samtidighet bruker hun denne teksten til å undersøke hvordan hennes egen tenkning rundt kunst har endret seg de siste ti årene. Som et appendiks trykkes også «Blå badeballade», en énakter Ørstavik nedtegnet ved Forfatterstudiet i Bø våren 1994, og som aldri tidligere er publisert.
Begge singler er så ferske at vi ikke har rukket å få dem inn i katalogen ennå. De er sendt ut til Singelklubben, og fins foreløpig bare i salg ved Tronsmo i Oslo. Sving innom lillejulaften/julaften om du er i beit for en siste-liten-gave!
To those who in all times have sought truth and who have told it in their art or in their living, who died in honor.
To those of all times who have sought truth and who failed to tell it in their art or in their lives, and who now are dead.
To those who died in the high and humble knowledge of God … young children and those of hurt mind; and to all saints unsainted.
To those unremembered who have died in no glory of peace nor hope nor thought of any glory: to those who died in sorrow, and in kindness, and in bravery; to those who died in violence suddenly, and to all that saw not death upon them; to those who died virgin, or barren; to those who died in the time of the joy of their strength; to those who took their own lives into the earth; to those who died in deadly sin.
