Månedarkiv for august, 2011

Svensk sniklansering

Oscar Guermouches Vad gör du just nu? sniklanseres i dag – onsdag 31. august kl. 18.30 (svensk tid) – ved Kalmar konstmuseum. Boka er den første under vignetten FABRIKK, en ny serie konseptuelle tekster på svensk, dansk, engelsk, tysk, norsk og andre verdensspråk. Serien er spiralinnbundet, strekkodet og utstyrt med informative etterord. Den hjemlige lanseringen av FABRIKK-seriens to første titler er ventet ca. medio september.

Magnus Bärtsås har sagt om Oscar Guermouche at «faksimilet är hans estetiska ideal». Og ja – i likhet med Guermouches to første bøker, Sent Items og Connecting the Dots, består Vad gör du just nu? utelukkende av sitater, i dette tilfelle statusoppdateringer fra forfatterens egen Facebook-side. En slags kunstnerbiografi, om du vil, på Mark Zuckerbergs premisser. Dette er dog ikke første gang Guermouche underkaster seg andres sjangerbegrensninger: Din hund är sjuk (2005) baserer seg på 20 autentiske, kodede tekstmeldinger mellom svenske kokainlangere og deres nærmeste kundekrets. I Namna (2003) ble Svenska Akademiens ordlista og en Dymo-maskin brukt til å navngi – med røde Dymo-klistrelapper – en serie hverdagsobjekter. Det Memento-inspirerte verket The Illustrated Man (2002–2009) består av tolv tatoveringer på Guermouches eget korpus, hver og én refererende til et kunstverk han realiserte i sin tid som kunststudent.

Synd, forresten, at sistnevnte prosjekt er avsluttet. F°102 kunne blitt et fint emblem under kunstnerens venstre knehase.

Postkort fra John Erik (VIII)

Kjære Nils & Bendik,

Jeg skriver 22. juli. Akkurat nå føles alt jeg har sendt dere – hvert bilde, hvert ord, hvert kort – skrekkelig malapropos. De var sendt under andre forhold, i en helt annen sinnsstemning. Mitt håp er at de kan være påminnelser, i beste fall, om hva som er vanlig, weird, irriterende, dust – i ett ord, alminnelig – i en merkelig tid. Hva tror dere?

John Erik

Les mer » 

Yokolandic

Flammes faste designteam Yokoland pleier å hente hjem heder og utmerkelser under tilstelningen Årets vakreste bøker. Nå tar de selv et skritt videre og ønsker velkommen til ekvivalenten The Most Beautiful Yokolandic Books 2010 (heretter: TMBYB). Her vil fem bøker gå av med seieren etter grundig og kompetent juryering, og alle påmeldte Yokoland-bøker stilles ut.

Når? På fredag. Hvor? Wizards flunkende nye lokaler i Toftes gate 62. Utstillingen varer i perioden kl. 17–19. Drikke serveres, musikk spilles og årets katalog vil være til salgs. Møt opp!

Samme kveld kl. 18 åpner for øvrig utstillingen The Most Beautiful Swiss Books 2010 i Grafills nye lokaler i Rosenkrantzgate 21 i Oslo. Tilfeldig? Neppe. Én ting er sikkert: Det blir mye vakre bøker i byen på fredag.

– Det kan bli Val Kilmers «The Wrestler»

Flamme treffer Anders Bortne på Tilt i samme hus som Rockefeller i Oslo sentrum. Han er en god, gammel venn og planen var, eller er, å spille litt shuffleboard og komme oss i presens i denne helvetes sommeren. Det er mørkt i rommet. Det er greit. Og siden de vi skal spille med og mot er litt forsinka, prater vi litt om Anders sin nye roman, Ismannen, som kom sist uke og som er en familieroman farlig nær frysepunktet (høhø!!, det handler om en isbader).

FF: Det har vært en fryktsom og fryktelig sommer, kompis, hvordan er det å gi ut roman i det umiddelbare kjølvannet av 22/7?
AB: Det er jo litt vrient, jeg innrømmer det, og jeg var usikker på forhånd. Jeg var i utgangspunktet usikker på hvor godt ei bok om isbading kunne treffe leserne, for å si det sånn, og den usikkerheten har bare blitt større etter alt som har skjedd. Jeg vet ikke om folk tenker at det de trenger nå er ei bok om isbading? (Anders ler)

Les mer » 

Kate Bush på Blå

«Det jeg opplevde, var hvordan stemmelyden fikk fibrene i setestoffet til å vibrere under meg, og hvordan fraseringene brakte det kjølige metallet i stolper, gulv og vinduer inntil huden min. Jeg hadde en total oversikt over metall, stoffer og sømmer rundt meg gjennom lyden jeg hørte i hodetelefonene. Det er den opplevelsen jeg nå vil forfølge.» Det skriver Jenny Hval i sin masteroppgave om Kate Bush, og når Litteratru på Blå åpner neste tirsdag (30. august) skal Hval snakke mer om forfølgelsen og hva som kom av den. I tillegg skal Brit Bildøen og Anna Kleiva lese dikt fra boksingelen Mine stormfulle, stormfulle, stormfulle år (fritt etter Kate Bush). Verdt å få med seg.

Slippfest for «Atlas»

Per Kristian Canis debutbok Atlas – den første norske diktsamling, eller bok overhodet, som i utstrakt grad tematiserer konflikten i Vest-Sahara – lanseres på Mogador café, Toftes gate 41, onsdag 24. august kl. 19.00. Forfatteren leser. Det samme gjør Mala Wang-Naveen, Inge Haugane og Jo Torkjel Fenne. Fri entré.

Etterspill

Før helgen rapporterte Stig Sæterbakken om en sjokkartet opplevelse i Hedergrens bokhandel. Her er oppfølgeren.

30. juli
Kjære Lars. Faen ta deg, hvor du ga meg en støkk på Hedergrens, søndag, da jeg fant Effekter i nyhetshyllen og begynte å lese forordet ennå mens jeg var i butikken, først første setning, dernest overskriften, og viste det til Elizabeth, hvit som et laken, og sa at jeg hadde jo kontakt med deg senest i desember og at jeg ikke kunne skjønne at du var gått bort uten at jeg hadde fått vite om det! Det hører med til historien at dødsbudskapet om en kjær kollega nådde meg få dager før vi reiste, dessuten gjør vel Oslo-bomben og Utøya-massakren også sitt til at døden virker som mer av en mulighet enn den pleier. Etterpå, mens vi satt og røkte i solskinnet ute på Stureplan, fortalte jeg Elizabeth at det siste jeg rakk å gjøre var å sende deg et eksemplar av Umuligheten av å leve, at dette var den siste kontakten vi hadde hatt. Og ikke før hadde jeg sagt det, så falt blikket mitt på tittelen på innbrett nummer to. Dernest: Denna förteckning är avslutad våren 2010. Og så det ene med det andre og det tredje. Det tok med andre ord en god stund før jeg skjønte at jeg var lurt. Og godt var jo dét. At jeg var lurt, mener jeg. Men som sagt: Faen ta deg! Stig

Les mer » 

Hvem eier tida di?

I slutten av måneden slippes debutromanen (Busy Monsters) til AGNI-redaktør William Giraldi og i en tekst jeg ikke husker hvor jeg kom over gir den unge forfattere råd til andre unge forfattere – eller bare forfattere generelt, hvor han blant annet advarer de/dere/deg/oss mot å kaste bort tida: Giraldi skriver i sitt råd nummer 2: «Hver time du tilbringer på jobb eller foran TV-en eller på nettet er enda en time du enten ikke leser eller ikke forsøker å skrive sannferdige setninger. Hvorfor sannferdige? Fordi setninger er som bilmotorer: de fungerer bare hvis de settes sammen på riktig måte, gjennomtenkt, varsomt. Vi trenger jobben og familie er viktig, men hobbyer, sport, sprit og venner kan være forfatterens verste fiende fordi de stjeler all tid.» Tenk litt på det nesten gang Kari/Kjartan/Kristin/Kristian ringer og vil ha deg med kino/kafé/konsert/kalas.

Postkort fra John Erik (VII)

Kjære Nils & Bendik,

Vår siste tekst, det siste postkortet vi sender ut i verden, er det andre som skriver. Jeg tenker på det som står på gravsteinen (dersom man er så heldig å få en gravstein). I dag vandret jeg i gravlunden utenfor Cambria og fant følgende tekst: «He was what he seemed to be. He lived for better or for worse, but he’s dead for good.» Han het Donald Alan Levins. Han døde 17. juni 1940. Det står ingenting om når han ble født. Selv historier uten begynnelse har en slutt.


Alt godt,
John Erik
_

Les mer » 

Skriv før du leser

Skal man respektere kunsten? Og kunstneren? Er det noen sak å skrive en roman? Virginia Woolf sier JA: «Perhaps the quickest way to understand the elements of what a novelist is doing is not to read, but to write; to make your own experiment with the dangers and difficulties of words. Recall, then, some event that has left a distinct impression on you – how at the corner of the street, perhaps, you passed two people talking. A tree shook; an electric light danced; the tone of the talk was comic, but also tragic; a whole vision, an entire conception, seemed contained in that moment … But when you attempt to reconstruct it in words, you will find that it breaks into a thousand conflicting impressions. Some must be subdued; others emphasised; in the process you will lose, probably, all grasp upon the emotion itself. Then turn from your blurred and littered pages to the opening pages of some great novelist – Defoe, Jane Austen, Hardy. Now you will be better able to appreciate their mastery.» Si JA du også.