Vår første filmproduksjon slippes i neste uke. Kun 100 eksemplarer! Og hør: Fram til julaften – eller «så langt beholdningen rekker» – får du dvd-en på kjøpet ved bestilling av hei horunger her fra nettsida. Bare skriv «pluss dvd» i kommentarfeltet før du trykker på send.
Månedarkiv for november, 2010
Fbays femte salgsobjekt: Johans Harstads deltagerpin fra Brageprisutdelingen 2010. Harstad var nominert i kategorien Skjønnlitteratur for voksne for skuespillet Osv. Som de fleste nok har fått med seg ble det ikke Bragestatuett på JH denne kvelden, men han tok «tapet» med inspirerende godt mot og donerte sågar, etter litt mild tvang, deltagerpinnen sin til Flammes fbay — og en av dere der ute. Et must for Harstad-fans.
Vi begynner på 20 kroner og auksjonen er åpen fram til fredag 3 desember (12:00-ish). Send bud til: post (at) flammeforlag (.) no.
Budet ligger på 150 kroner.
Nå er det jul igjen! Nå er det jul igjen! Og grauten koker! Og grauten koker! Og gaver skal kjøpes inn – helst i tide, og helst med en viss omtanke. Arild Nyquist anbefalte, som vi husker, skrujern og skiskrapere. Om dét gavetipset ble brukt i fjor: fortvil ikke! I anledning julehøytiden flesker vi til med maksrabatt (12,5%) på alle ordinære Flamme-utgivelser ved bestilling her fra nettsida. Fjorårets bøker er enda billigere. Og på toppen av det hele: Bestiller du for mer enn 200 kr., byr vi på et gratiseks. av Ferdigvare nr. 1 eller 2; stiger totalsummen til 400 kr., kan du velge deg en av de to første titlene i pocketserien Gammel Flamme. Bruk bestillingsskjemaet nedenfor – og bestill for all del innen 16. desember, så rekker gavene fram i tide. Takk onkel Petter! Takk tante Laura! Den der var grei den! Den der var grei den!
I spalta «Margnotater» presenterer vi halvfordøyd tankegods om bøker vi leser for øyeblikket. Denne gang: side 76–111 i What Was the Hipster? A Sociological Investigation (red. Mark Greif, Kathleen Ross, Dayna Tortorici).
* s. 92: Jennifer Baumgardner forteller en ganske gøyal anekdote fra Williamsburg. Hun triller sin sønn nedover strøkets hovedgate idet en ung, manorektisk flanør åpenbarer seg i komplett hipsterkostyme: pinetrange svarte jeans, svart t-skjorte, farget svart hår; det hele toppet med en bredbremmet Zorro-hatt. Baumgardners sønn stirrer fjetret på ham og utbryter: «Look at that old witch!», hvorpå hipsteren lunter taust av gårde, rødblussende av skam. Ha ha. Skjønt «ha ha»? Baumgardner vedgår at historien har en dobbel twist: De fleste hipstere er menn, men skikkelsen er også påfallende feministert – jf. den smale silhuetten (type «homme nouveau»), de dypt utringede t-sjortene («the v-neck»), pastellfargene, herresminken, den generelle interessen for mote og estetikk. Fins det et element av homofobi, spør Baumgardner, i hipsterhatet – «a revulsion in seeing men who care ‘too much’ about how they look?» Vel, det skulle ikke forundre oss: Hipsteren er antagelig ingen frigjøringshelt, men det er med hipsterisme som med indierock: Selv om fenomenet ikke er så politisk potent i og for seg, er kritikken av det politisk nok (og som regel, dessverre, reaksjonær).
Way to go, girl.
I 2003 debuterte Synne Lea med diktsamlinga Alt er noe annet, som, slik jeg husker det, alle likte. Var det ikke sånn det var? Jo. Men så skal det altså gå syv år før vi hører fra igjen, før diktsamling nummer to dukker opp, Du har et sted å løpe inn. Ganske enkel tittel også denne gangen. Fint det.
NØH: Men hva har skjedd, egentlig. Det er ganske lenge siden sist, og den vanskelige andreboka er jo et uttrykk vi er kjent med, hvordan var det for deg? Eller: hvorfor tok det såpass lang tid?
SL: Det hendte ting i livet mitt som gjorde at jeg ikke hadde mulighet til å skrive på ganske mange år. Jeg begynte å skrive disse tekstene i hodet bare, for min egen del. Da jeg igjen fikk sjansen til å skrive litt, ville jeg egentlig ikke skrive dette, men jeg klarte ikke skrive noe annet, dette måtte komme først. Det tok litt tid før jeg ga opp motstanden. Da var det fint å ha Eva Grøner, redaktøren min, der.
NØH: Er du glad? Fornøyd?
SL: Ja! Jeg er så glad for å leve! Men ytterpunkter og sårbarhet i mitt og andres liv holder meg ofte på flere steder på en gang.
Fbays fjerde salgsobjekt: Dr. Alaa El Aswanys visittkort. Den verdenskjente doktor El Aswany fra Kairo og Egypt er utdannet tannlege, men forlot raskt plakk og tannstein til fordel for skjønnlitteratur og politikk. I hans hittil mest kjente roman, Yacoubian-bygningen, som kom i 2007, forteller El Aswany om livene til beboerne i en større bygård i Kairo, en slags afrikansk utgave av bruksanvisningen til Perec, altså. Da Flamme traff mannen viste han seg å være svært hyggelig og kunne love forlaget at om en av oss, eller nå: en av dere, befant oss/dere i Kairo og trengte noe, så var det bare å ringe. Så er det bare å ringe. Dette kortet kan altså redde livet ditt. Skal vi derfor begynne budrunden på 20 kroner?
Auksjonen er åpen fram til neste fredag, 26. november kl. 12:00.
En opritsjniks dag, vår andre oversettelse av russeren Vladimir Sorokin, gir en skrekkvisjon av et framtidig nasjonalistisk og autoritært Russland. Samtidig er romanen en bitende politisk satire over det sittende Putin-Medvedev-regimet. Sorokin skildrer et Russland hvor tsartidas barbari blandes med moderne informasjons- og militærteknologi. Forfatteren selv kaller boka «en fantasi over et russisk tema», og legger til: «Den er min reaksjon på det moderne Russland og livene vi lever her.»
Sorokin er notorisk for sin blanding av lav- og høystil, uvøren muntlighet og lek med den russiske litteraturarven. En opritsjniks dag er intet unntak – her fins endog innslag av kinesisk. Vi tok en debrief med oversetter Hege Susanne Bergan om oppdragets utfordringer.
FF: Hvordan var det å oversette et språk fra framtida – dvs. et russisk som ifølge fiksjonen skal være fra 2027?
HSB: De sterke innslagene av fortid er egentlig det vanskeligste i dette framtidsspråket. Sorokin har rensket språket for anglisismer og isteden krydret med kirkeslavismer og kinesisk. For å vise at Russland i 2027 har isolert seg fra Vesten, alliert seg med Kina og terroriserer befolkningen i beste Ivan den grusomme-stil. Kirken og hykleriet blomstrer, sadistiske voldsgjerninger ledsages av fromme bønner og takksigelser. Måten alt dette gjenspeiles i språket, gjør det til en fantastisk opplevelse å lese Sorokin på russisk, og gjør meg tilsvarende skrekkslagen ved tanken på at jeg faktisk har oversatt dette til norsk. Men nå er det gjort, og Gud får bli min dommer i hvordan det gikk.
I to dager har denne lydløse alarmen skremt absolutt ingen i bygården som huser Flammekontoret. Det brenner visstnok. Men hvor? Ingen røyk her. Ingen lukt. Ingen stigebiler. Ingen hydranter. Kanskje det er flammebøkene som har utløst alarmen? Hvem vet. Vi jobber i alle fall og åpenbart der det brenner. Men det vet vi. Det visste vi.
All litteraturkritikk er i en viss forstand parasittisk. Kritikeren oversetter boka til sitt eget språk, og dermed også sin egen virkelighetsoppfatning, for deretter å kritisere den. Men enkelte bokanmeldelser løfter parafrasen til et nytt nivå: Som en homage, evt. en grimase, kan kritikeren finne på å herme bokas form i sin egen anmeldelse. Så langt har Flamme Forlags utgivelser avstedkommet minst tre slike kritikk-tekster: Jonny Halbergs omtale av Køen i Morgenbladet (skrevet i dialogform), Espen Røsbaks omtale av Roman i Minerva (en Lolita-anmeldelse snudd på hodet) – og, ja, i den mindre hyggelige enden av skalaen: Kenneth Nodelands slakt av hei horunger i Studvest.
Et spesielt utsøkt eksempel på denne mimeleken sto å lese i lørdagens Guardian Review, hvor kritiker Steven Poole anmeldte Padgett Powells The Interrogative Mood: A Novel? – en roman utelukkende bestående av spørresetninger – i spørsmålsform. Overskrift: «Are you talking to me?», ingress: «Could a novel composed entirely of questions work?». Poole besvarer ikke ingressens problemstilling, i hvert fall ikke om man skal se strengt grammatikalsk på det, men siste avsnitt er muligens ledende nok: «Is there something else before you go? What’s that? Is this the most bloody-mindedly brilliant new work of fiction I have read this year? Why? Who’s asking? Could you stop that please?»
