Månedarkiv for februar, 2009Side 3 av 3

Arnljot Eggen (1923–2009)

JET

Du ser det når kvelven
er skyfri og fin,
da spinn det ein ulltråd
or stålhalen sin
og rasar så fort
over himmelblå sletter
at lyden må brøle
fordi den blir etter

Blir lyd etter deg også, Arnljot. Alltid sånn. Livet går og lyden kommer. Vi ser opp og ser etter. Hva skjedde nå?

Men faen, sist gang jeg så deg drakk vi en whisky på Fyret; hva med en runde til?

The Book Lovers

Det begynner å bli lenge siden vi plukket ned glitterkulene fra vinduet vårt, men enkelte julegleder avgir fortsatt varme. Under fjorårets juletre lå det nemlig en prektig innpakket miksteip fra våre venner i Tekstbehandlingsprogrammet, utelukkende bestående av låter med «bok» eller «litteratur» i tittelen. Det fins forbløffende mange! Men har Radio Nova-folkene fått med seg alle? Se hele spillelista nedenfor, og send gjerne flere nominasjoner. Med tida kan dette bli et alternativt popleksikon.

PS: Selve sangteksten trenger ikke nødvendigvis være litteraturrelatert. Burt Bacharachs «My little red book» refererer ikke til Maos lille røde, men til Burts adressebok, hvor byens pene piker får sine personalia nedtegnet «from A to Z». Og The Clienteles «Bookshop Casanova» handler vel rett og slett om bokhandelen som, tja, sjekkested.

Les mer » 

Perler fra avantgardens historie, del IX

Kurt Cobain og William S. Burroughs i samme rom! En inciterende tanke. Omtrent like svimlende som når Mikke og Donald en sjelden gang opptrer i samme tegneseriestripe, eller Ray Barone deler tv-ruta med Doug Heffernan. Men møtet mellom Cobain og Burroughs er ikke fiksjon – det fant sted hjemme hos sistnevnte i oktober 1993, et drøyt år etter at de to hadde samarbeidet (pr. fax og via mellommenn) om EP-en The «Priest» They Called Him. Cobain spøkte ofte med at han forgudet alle forfattere på B – Burroughs, Bukowski, Beckett –, og inviterte like godt beatlegenden til å gjøre en cameo i videoen til «Heart-Shaped Box». Gamlefar Burroughs avslo høflig, men la ikke skjul på sin sympati for den unge musikanten: «Cobain was very shy, very polite, and obviously enjoyed the fact that I wasn’t awestruck at meeting him. There was something about him, fragile and engagingly lost. He smoked cigarettes but didn’t drink. There were no drugs. I never showed him my gun collection.»

Alt dette er for så vidt gammelt nytt. Mindre kjent er det at vennskapet avfødte en kunstverk, gjengitt i utsnitt ovenfor: Et kollasj Burroughs sendte til Cobain på 27-årsdagen hans, bare to knappe måneder før det myteomspunne selvmordet i et drivhus ved Lake Washington. På gavelappen sto det: «For Kurt – all best on 27. birthday and many many more – from William S. Burroughs.»

Audio clip: Adobe Flash Player (version 9 or above) is required to play this audio clip. Download the latest version here. You also need to have JavaScript enabled in your browser.

Pablo Llambías i Trondheim


Mot slutten av januar — eller ultimo som det heter i forlagsverden — lanserte Flamme sin første oversatte roman: … rasende …, skrevet av danske Pablo Llambías. I den anledning fløy vi forfatteren opp og tok ham med på en aldri så liten norgesturné i tre deler: Trondheim, Bergen, Oslo. Disse bildene stammer fra første stopp på turen, hvor Pablo underholdt litteraturcrowden på Samfundet med god prat og fin lesing. En øl ble det også etterhvert.

… rasende … kan nå bestilles fra forlaget til den nette lille sum av 239 kroner.

Klumse, bakse

Filmindustrien har oppdratt oss i så mange henseender, også denne: Når du overrumples av plutselig lidenskap – grip tak i din utkårede, finn en dør å sparke opp, riv av ham/henne klærne på en kavete måte, og sørg underveis for å velte så mange stumtjenere og potteplanter som mulig. Yep! Sådan fungerer det «tøylesløse begjær». Ganske gøy, derfor, med denne videoen til The Golden Filters «Hide Me», som trekker ritualet ut i det absurde, og attpåtil byr på en punchline (sjelden kost i disse dager).

Forresten fins det vel en tradisjon i postmoderne elektropopvideoer – fra Fatboy Slim her til Justice/Simian der – for gla’-sadistisk destruksjon av hjemmeinteriør. Mon tro hvor dén impulsen kommer fra. Kanskje Fight Club? Eller Georges Perec? Vi gir tommelen opp, bare det ikke går ut over flere gullfisker.