I dag: forfatter og setesdøl Kjetil Brottveit snakker om jul på Valle, om hin tid og vår tid, om ihevdholdte og ikke ihevdholdte tradisjoner — og litt bilkjøring. Piggfritt, så klart.

I dag har popstjerne Ingrid Olava tatt med brettet sitt til Flamme for å spille den fine, triste sangen fra den gamle tegnefilmen som noen av oss husker fra jula da vi var små, hvor en gutt lager en snømann som blir levende, akkurat som Pinocchio, og som gutten blir så glad i at han prøver å redde den fra å smelte når varmen kommer. Alle skjønner hvordan det må gå. Og sangen er nydelig.

I møte med The Paris Review for litt over 50 år siden, var Isak Dinesens første replikker noe sånt som: — Intervju? Å, Gud … Eee, åkei, greit nok … Men ikke ei liste med spørsmål eller et forhør, håper jeg … Jeg blei intervjua for ikke lenge siden … Fryktelig … Kan vi ikke bare snakke sammen heller og så noterer du det du vil? Og uavhengig den slitte frasen «jeg kunne ikke sagt det bedre selv», må vel dette sies å være et ideal til etterfølgelse?

I dag kom det ingen, og siden Flamme var for travle med bokproduksjon (se til høyre) til å gå ut og finne noen, fikk katten i oppgave å passe lua. Men i mårra kommer kalenderen sterkere tilbake med flere flotte nisser. Katten heter forresten Murakami — og ønsker seg ei mus til jul.

I dag er det søndagsåpent på Tronsmo Bokhandel — hipsterkremmeren på Tullinløkka — og Flamme lar Erle anbefale tre bøker fra hyllene. Hvilke tre, tror du? Og hvilke ville du trukket fram?

I dag: komiker, skuespiller, manusforfatter, Nytt-på-Nytt-panelmedlem og Flammes girl next door, Linn Skåber forteller om et passe avslappa — eventuelt passe anstrengt — forhold til jul. Hva er best, tror du, av jul i nabolaget og jul på TV?

Singelgavekort
De beste gavene er de vi lager
for deg.

Les mer »

Bård mot kniv
Bård Torgersens nye boksingel rakk julesalget med et nødskrik. Kniv mot ord er et politisk langdikt om ytringsfrihet, integreringspolitikk og kampen om byrommet.

Les mer »

I dag: Lotta Elstad, forfatter og feminist, om hvordan söta syrran feirer jul. Hvem er egentlig Staffan Stalledreng? Og hva heter ribbe på svensk?

Vi har ikke fått med oss mer enn et lite utdrag, men fornemmer sterkt at Atle Sperre Hermansens Vikariatet er en av høstens beste debutromaner. Temaet angår alle oss som sitter og puster tørr kontorluft fra ni til fire. Men hva slags musikk setter man på for å skape et litterært inspirerende inneklima i Dilbert-kuba? Her er AS Hermansens spilleliste:

Kontoral ambiens: knipk knipk knipk
– Jeg tenderer nok mer mot forfattertypen som trenger största möjliga tystnad når jeg skriver, med mindre jeg skulle snuble over noe lydverk hvis rytme og/eller generelle feel på noe vis samstemmer med rytmen i det jeg forsøker å skrive og ikke avleder og/eller korrumperer denne rytmen, og/eller/men/for: En ikke ubetydelig del av kontorromanen Vikariatet er skrevet på kontoret; først i form av notater og observasjoner og tøvete innfall ute i vikariatenes konturløse kontorlandskaper, deretter samling og rydding og organisering og fullstendig omskriving på stipendiatkontoret i 3. etasje i Niels Treschows hus; gjennomgående til lyden av kontorlandskapets naturlig nervøse liv – den myke fingerhakkingen på tastaturene, den sukkende smattingen fra museknappene, printernes pipende sang, kopimaskinenes durende drømmer, telefonenes kodede utrop, kollegaers påminnelser, påkallelser og påberopelser, under det hele et svakt, svakt elektronisk sus, som en innendørs vind, lagt i ledning, til små, private soler, i ovale eller avlange glasspærer. Det er mulig denne bakgrunnslyden distraherte meg og forkludret boka og tekningen og/eller intuisjonen rundt den, men det er også mulig at å skrive om kontoret på kontoret var helt riktig.

Les mer »