Flammes panelmedlem Frode Grytten så finalen mellom Tyskland og Spania i New York, intet mindre. Et sted ikke akkurat viden kjent for fotballfeber og lissepasninger. Landslaget er riktignok ikke så verst (fikk ikke Åges menn 5-0 i sekken der forleden?), men like fullt, når sporten uttales omtrent som «sucker» aner man hvor den generelle populariteteslista ligger. Men Vår Mann lar seg ikke stoppe av slikt og i natt fikk vi følgende rapport fra Det Store Eplet©, fra Byen Som Aldri Sover©:

Notat frå The Emerald Inn, NYC: liten bar på Columbus Avenue, tv-en høgt oppe på veggen, kan ikkje seie at amerikanarane er veldig opptatt av EM, barvertinna lurer mest på kvifor ekspertkommentatorane alltid er skottar (Andy Gray).

Nydelig mål av Torres, møtt med tystnad her. Eg jublar. Resten av kampen handlar om å halde ut. Få dei tyske sjarmlause karane ut av stilen. Merkar meg at dei, i tillegg til sin generelt usympatiske stil, har tatt til å legge seg ned, jukse, sutre, klage, forsøke å få feildømt straffe (mistanke om at den tause fyren ved sida av meg held med Tyskland).

Les mer » 

Joachim Triers Reprise ble nylig anmeldt i ærverdige The New Yorker. Omtalen var ganske slem (karakteristikker som «pseudo-intellectual», «faux-modernist» og «pastiche» stables oppå hverandre i første setning, og frankofile Trier liker neppe å høre at filmen hans «lacks any trace of the spontaneity, the cinematic savvy, or the self-revealing emotional openness of the French New Wave’s masterworks»), men nok om dét. La oss heller ha det litt moro på den anonyme anmelderens bekostning. I sin iver etter å framstille Trier som en overivrig nybølge-epigon, framsetter hun/han en ganske pussig påstand om navnelikhet: Filmens fiktive forfattergeni Sten Egil Dahl minner visstnok om Jean-Luc Godard i både navn og personlighet, mens Tor Ulven — en annen av protagonistenes litterære helter — «… sounds like ‘Truffaut’».

Godard-teorien kan vi til nød kjøpe. Navnet har i det minste like mange stavelser, og noen av de samme vokalene. Men Ulven? Anmelderen har åpenbart ikke giddet å sjekke Wikipedia. Dessuten må vedkommende ha sittet i en kinosal med utrolig grøtete lyd. Eller har hun/han ganske enkelt tilpasset fonetikken etter sine egne punchlines? Vi smaker på navnet en gang til: Tor Ulven … Tåår Olwen … Trååå Olfen … Troof Ollen … Troof Åll … Trüffåå … Truffaut? Om ikke Trier lar seg smigre, føler vi oss nokså sikre på at Ulven gliser godt fra sin trone i litteraturhimmelen.

Ingen gjørme. Ingen sørlendinger. Ingen sponsoreffekter. Ingen glisende statsråd med drita r’n'b-dame på skuldrene. Vi kan ikke få sagt ofte nok hvor fint det er på Accelerator, the thinking (wo)man’s crumpet innen livsstilskategorien «rockefestival». I fjor foregikk det meste utendørs, på plenen utenfor Stockholms universitet; i år var hele menasjeriet flyttet til Münchenbryggeriets mursteinsrøde fasiliteter på Söder. Solnedgang over Riddarfjärden, Pripps i lanken, MGMTs «The Youth» ljomende fra utescenen: Den norske delegasjonen savnet verken Toffen eller Jay-Z. Rart med det.

Klikk nedenfor for snapshots og stikkord fra konsertene til Vampire Weekend, Deerhunter, St. Vincent, Hercules & Love Affair og Battles.

Les mer » 

Så vet vi det. Det vi kanskje visste allerede. Tyskland og Spania skal møtes i EM-finalen søndag. Ingen bombe. Verken på den ene eller andre måten. Selv om Spania ikke er et såkalt turneringslag — og Tyskland på alle måter og én er det. Tretti kamper er spilt (er det ikke tretti?, jo), to gjenstår. Bronsefinale og finale. (Men hvem bryr seg om bronsefinalen?) Vi ser med andre ord lyset i enden av tunnelen nå, folkens: etter to semier som på sett og vis oppførte seg helt omvendt av det vi kanskje trodde på forhånd: Fartsfylt og åpent mellom tyskerne og tyrkerne; enveis og overkjøring mellom spanjolene og russerne. Men selv om lagene minker så er spørsmålene like mange og stadige (sånn er gjerne fotballen): hva sier det om landslagsfotballen at Tyrkia kom så nært en finale?, hvorfor sprakk russerne så grundig?, og hva tenker vi om finalen?, David Villa er ute men Spania er kanskje favoritter like fullt?, og hvordan går det an — som Nils Johan Semb sa det på TV2s sending torsdag kveld (og hver gang han har kommentert Spania når sant skal sies) — å ha en så god spiller som Cesc Fabregas på benken kamp etter kamp?

Eller om vi skal holde oss til idrettsspråket: hva føler vi nå, kjære utholdende panel?

Les svar fra Karl Ove Knausgård, Jens M. Johansson og Linda Klakken under.

Les mer » 

Ukas postkort
Linda har vært i Stockholm, og sender ovenstående blinkskudd fra det svenske skjærgårdslivet. Bildeteksten: «Vällustigt låta de ljufva badenymferna sin lekamen smekas af de salte böljorne. Hafva de måntro någon badedräkt?»

Les mer » 

Torsdag kveld satt femti prosent av Flamme Forlag på scena i Wergeland i LItteraturhuset i sitt første fotballpanel, sammen med Vålerengas «altmuligmann» Freddy dos Santos og NRK-radios Aleksander Schau (som leder, sammen med Thomas Aune, P3-programmet «FK Fotball»). Dette i forkant av EM-semifinalen mellom Spania og Russland (som Spania vant lett), og kanskje ingen bombe at det var dos Santos som dro de beste fotballhistoriene.

Han har jo som kjent spilt sammen med Erik Hagen i Vålerenga som, også det ganske kjent, har spilt sammen med det russiske stjerneskuddet Arsjavin i Zenith St. Petersburg, som, kunne dos Santos avsløre torsdag kveld, var så stor stjerne i både lag og by at det var forbudt å takle ham på trening. Hvem hadde trodd sånt om Dick Advocaat? Men Erik Hagen ville kanskje ikke vært Erik Hagen om han ikke ga jevnt faen i slike forbud og takla Arshavin i bakken allerede på første trening. Resultatet? Rett i dusjen med landslagsstopperen vår.

Les mer » 

Tyngde og letthet, hvordan var det forholdet igjen? Er det femti femti som er målet? Like tungt som lett? Eller går vi for fordel det lette? Lek og alvor er et par av mer eller mindre samme metall, hvorav ethvert liv, sier de som snakker om sånt, trenger en sunn blanding av. En frokostblanding. Et balansert måltid av opp og ned. Flo og fjære. Flamme prøver, som det alltid prøver, å bidra til en slik god miks av fest og faste, av suppe og sigar, ved å blåse støvet av forlagets mange leker — tidligere har vi invitert/utfordret våre venner/fiender til å prøve seg på den håndholdte labyrinten — i dag er det snurrebassens tur. Den gode, gamle snurren som ikke krever mer enn tre fingre og en smule muskelkraft før den er behersket. Stikk innom en av dagene og redaktørene lover å klokke deg.

Jajaja — så var det fire lag igjen. Tyskland, Tyrkia, Spania, Russland. Femti femti hva overraskende og forutsigbart gjelder. 3-1 hva andreplasslag mot førsteplasslag i puljespillet gjelder. Tre favoritter, egentlig. Og en seriøs underdog (det er vel egentlig ingen som tror på Tyrkia?). Men hva tenker vi om endte kvartfinaler? Øyvind Alsaker på TV2 utropte, idet Ruud van Nistelrooy utligna mot Russland i det 86. minutt av kvartfinale nummer tre, at «dette er dramaets EM». Og han er kanskje inne på noe med det? Sene tyrkiske mål, for eksempel (og hvordan er det mulig å legge til et ekstra minutt over det allerede tillagte i en ekstraomgang?, er ikke det som å legge til tre minutter over det tillagte i en vanlig omgang?, kroatiske Bilic har nok helt klart et poeng, men greit); de strake armene til Ballack kommer man heller ikke utenom; to straffekonker; en russisk utvisning som ble omgjort. Mye rart. Mye fart. Mye drama. Hva sitter vi igjen med?

Les svar fra Harriet Karoliussen, Jens M. Johansson og Karl Ove Knausgård under.

Les mer » 

Så er det kvartfinaler. I kveld og tre kvelder framover skal først Tyskland – Portugal, siden Tyrkia – Kroatia, Italia – Spania og Russland – Nederland, slåss om fire semifinalebilletter. Og alle tipper vi. Alle tenker vi på det. Alle lurer vi. Hvem har du? Hvem tror du? Kjetil Rekdal valgte seg, om jeg husker rett, Tyskland, Italia, Tyrkia og Nederland. Hva med oss?

Og hvor lei oss er vi for at Sverige ikke har semi-sjanser etter fadesen mot Russland? Vi har med vilje skånet panelmedlem Jens M. Johansson for spørsmålet. Jens trenger ro nå, folkens. Også Harriet ‘Henke’ Karoliussen har vi slått ring om. Og lar i stedet panelmedlem Karl Ove Knausgård, for tiden utsendt til Nederland (Flamme tar ingen – eller alle om du vil – sjanser), oppsummere Sverige-kampen (det han så av den) og tenke litt framover. I tillegg lar vi Kjartan Fløgstad, et svært velkomment ad-hoc medlem av EM-panelet, teorisere ennå litt omkring den politiske matriksen som er internasjonale fotballmesterskap.

Les mer » 

Opplesning på Flamme!
Mandag 23/6 kl. 18.00 inviterer vi til diktopplesning på Flammekontoret. John Erik Riley leser fra Fº8. Bendik Wold leser fra Fº9. Pluss: Van Morrison på norsk! Kjøleskapet byr på stråfarget væske fra Australia. Fri adgang.